# Eksamenstips 1. Gjør oppgaver (tidligere eksamensoppgaver) fra [kramster.it](https://kramster.it/) eller [intoit.io](http://www.intoit.io) 2. Pugg matteformlene og regnereglene under 3. Begynn med å løse [Eksamen høst 2011](https://dvikan.no/gamle-ntnu-eksamener/TI%C3%984258-Teknologiledelse/2011H-LF-med-forklaring.pdf), da denne har utfyllende løsningsforslag med utregninger for økonomidelen av pensum. Total oversikt over tidligere eksamensoppgaver finnes [her](https://dvikan.no/gamle-ntnu-eksamener/TI%C3%984258-Teknologiledelse/). 4. Ikke forsov deg til eksamen, husk hvor eksamen er og ikke glem kalkulatoren din hjemme. # Entrepenørskap og innovasjon ## Innovasjon **Hva er innovasjon?** Implementering av nye eller vesentlige forbedrede produkter (varer eller tjenester), prosesser, markedsføringsmetoder eller nye organisatoriske metoder. ### Innovasjon vs oppfinnelse Innovasjon er noe annet enn en oppfinnelse. Mange innovasjoner er basert på oppfinnelser, men man må utvikle oppfinnelsen til et produkt eller en tjeneste som det fins betalende kunder for, for å kunne kalle det en innovasjon. ### Typer innovasjon #### Radikal innovasjon En radikal innovasjon kjennetegnes ved at den skyver til side tidligere teknologiske løsninger, eller skaper en teknologisk løsning som ikke var mulig tidligere. Eksempler kan være internet of things og selvkjørende biler. #### Inkrementell innovasjon En inkrementell innovasjon kjenntegnes som små og stegvise. De er mer vanlige, og består i å gjøre mindre forbedringer på eksisterende produkter.Forbedringene kan ha økonomiske, funksjonell og/eller kosmetisk konsekvenser. ### Opphavet til ideer Å utvikle gode ideer handler om å utforske nærliggende muligheter. Johnson mener at følgende momenter kan spille positiv inn på utvikling av ideer: Flytende nettverk (Kollegaer, kunder og leverandører, Serendipitet (Tilfeldige oppdagelser i vitenskapen), Den snikende magefølelsen (Ha delene av teori klar, men bearbeide den over tid), Feile (gode idder som resultat av å feile), Eksaptasjon (å endre bruk av noe som allerede eksisterer), Plattformer (internet). ### Adopsjon og diffusjon: Adopsjon er prosessen der en går fra ingen kjennskap til produktet/tjenesten til å trykke den til brystet og bruke den repetetivt. Adopsjon sier noe om ulike kundegrupper og kjennetegn på dem. 5 kundegrupper: Innovatører (teknologientusiaster), Tidlige brukere(visjonærer), Tidlig majoritet (pragmatikere), Sen majoritet (konservative), Etternølerne (skeptikerne) Diffusjon er prosesser med å spre et produkt eller en teknologi til kundegruppene. Hovedelementene som påvirker diffusjonsprosessen er: Selve innovasjonen, kommunikasjonskanalen, tidsaspektet, og det sosiale systemet. ## Entreprenørskap og forretningsideen: **Pivotering:** - Et strategisk retningsskifte som gjør at bedriften havner i en bedre posisjon nærmere markedet enn den opprinnelige. **Entreprenørielle beslutningsprosessen - Effektuering vs Kausalmodell** - Ved å følge Kausalmodellen estimerer man et mål, og står åpen til å velge mellom midlene. - Ved effektuering vil man på den andre siden kunne kontrollere midlene og på bakgrunn av dette ha flere alternative mål tilgjengelig. **Sentrale personlige egenskaper ved entrepenører:** - Erfaring - Kognitive evner - Sosiale nettverk - Kreativitet ### Innovasjonens seks dimensjoner - I forretningsmodell - Verdi for kunden - Verdikjeder - Målgruppe i markedet - Teknologisk - Nye produkter og tjenester - Prosessteknolgoier (usynlig for kunde, som maskiner, utstyr og kompetanse) - Støttende teknologier (raskere utførelse og levering) ### Innovasjonskilder  || Knowledge push/need pull|| _Knowledge push:_ Forskning skaper nye produkter eller muligheter, utfordringen ligger i å finne marked eller en måte å anvende det på. _Need pull:_ Identifisere behov, og forsøke å møte behovet. || || Brukere som innovatører || Innovere ved å aktivt lytte til brukerne|| || Exploitation versus exploration|| Exploitation: Utnytte kompetansen man har. Exploration: Utforske nye muligheter, og tilegne seg ny kunnskap utenfor eget kunnskapsdomene. || || Global innovation || I en bedrift med spesialiseringsbasert struktur: Ha globale sentere med spesialisering. Med integrasjonsbasert struktur: Mindre enheter spredt over hele verden. Alle er med og bidrar til utvikling og innovasjon på flere områder. || || Markeder i utviklingsland || 80 % av verdens befolkning lever under fattigdomsgrensen. Kalles BoP (Bottom of the Pyramid). Viktig for fremtidens innovatører. || ### Søkestrategier Tidd og Bessants 12 strategier for hvordan en bedrift kan søke eksternt etter idéer: - Sende speidere - Utforske forskjellige fremtidsscenarioer - Bruke Internett - Samarbeide med aktive brukere - Dypdykking - Prøving og feiling - Mobilisere «mainstreamen» ved å hente inn mainstream-aktører i innovasjonsprosessen - Corporate ventures - Corporate entreprenørskap og intraprenøring, altså stimulere til innovasjon internt - Bruke kunnskapsmeglere - Overlag diversitet, dvs. bevisst bruke team og grupper på tvers av fagfelt - Idégenereringsprosesser, altså bruke verktøy/leker etc. som innbyr til kreativitet ### Beskytte innovasjoner Det er tre måter å beskytte en innovasjon på: || Patenter || Monopolrettigheter på et innovativt produkt. Varer i 20 år. || || Varemerker || Rettigheter knyttet til et merkenavn. || || Copyright/Opphavsrett || Retten til å selge/produsere/fremstille et litterært, vitenskapelig eller kunsterisk verk. Gjelder normalt til 70 år etter opphavsmannens dødsår. || ### Produktets livssyklus || **Fase** || **Beskrivelse** || || Tilblivelse || Lav etterspørsel. Kundene er usikre på hva produktet har å tilby. || || Vekst || Etterspørselen øker raskt. || || Modenhet || De fleste kunder har kjøpt produktet en gang || || Nedgang || Radikal innovasjon har gitt nytt produkt || ### "Product push" Product push oppstår når forskning eller teknologi har ført til at man har nye produkter man tror kan brukes til noe. I stedet for at man ser et problem og lager et produkt deretter, så har man et produkt og ser etter et problem. ### VRIO VRIO er et analyseverktøy som brukes for å forme en bedrifts overordnede strategi, og kan hjelpe deg med å analysere bedriftens ressursmessige forutsetninger for å oppnå konkurransekraft. VRIO består av: - __Value__: Er det mulig å tjene penger på dette? Klarer man å konkurrere i markedet? - __Rarity__: Hvor mange konkurrenter finnes det? Hvor mange har tilgang på teknologi o.l som kreves? - __Imitability__: Kan produktet/tjenesten gjenskapes? Er det dyrt? Tar det lang tid? - __Organization__: Er bedriften organisert riktig, og er den klar for å skape verdi? ### Mulighetsanalyse Dette er også kalt en _syretest_, og er en innledende vurdering av muligheten, da alle aspektene ved den. Dokumentet (analysen) består av: || Produkt/tjenestekonsept || Beskrivelse av produktet. Hvilke problemer løser det, og hvordan? || || Marked/bransje || Hvordan kan markedet segmeneteres? Hvordan ser næringskjeden ut? Hvilke konkurrenter finnes, og hvordan er inngangsbarrierene? Hvem er kunden? Kundenytte? || || Organisasjon || Team, ressurser og aktuelle forretningsmodeller? || || Økonomi || Overordent økonomisk potensial, størrelse på marked? Kapitalbehov og finansiering? || ### Forretningsplan Skal avklare forrentningsideens muligheter og risiko. Det er et dynamisk dokument, og oppdateres stadig. **Hvordan brukes plandokumentet?** ||Internt || Hjelper å styre fremtidige handlinger og bidra til intern kunnskapsutvikling. || ||Eksternt || Kommuniserer til dagens og fremtidige eiere/investorer, kunder, leverandører og andre interessenter. || **Tre forretningsplaner** || **Navn** || **Lengde** || **Beskrivelse** || || Oppsummering (summary) || 10-15 sider || Brukes i tidlige stadier for å se om potensielle investorer kan være interesserte. || || Full forretningsplan || 25-35 sider || For nye bedrifter på jakt etter finansiering. || || Driftsforretningsplan (operational) || 40-100 sider || Ment for intern bruk for å styre fremtidige handlinger.|| ## Finansiering av vekstbedrifter ### Ulike typer finansiering || **Navn** || **Beskrivelse** || || Personlig finansiering || Fra personlige fond, venner og familie eller ved bootstrapping (dvs. skaffe penger uten å låne, eks. ved å bruke mindre. Gjerne kjøpe billigere inventar og kontor, kjøpe brukt utstyr, tilbakeholde lønn etc.).|| || Lån || Eks. banklån eller pantelån || || Offentlig støtte / «Snille» penger || Innovasjon Norge etc. || || Business angels || Private investorer som tilbyr kapital direkte til unoterte bedrifter hvor de ikke har noen tidligere formell eller familiær forbindelse. Kommer inn på tidlig tidspunkt, med interesse for profitt i et lengre perspektiv. De stiller gjerne med kompetanse . De får gjerne 35-40 % utbytte, og mange ønsker å være med på å styre bedriften. || || Venture kapitalfond || Investerer penger tidlig i bedrifter med stort vekstpotensial. De ønsker å få igjen i et kortere perspektiv enn business angels, og er derfor villige til å investere i prosjekter med høy risiko, og få avkastning i form av kursoppgang. Fondene er gjerne spesialiserte innenfor en fase eller bransje. || || Corporate venture || Ikke-finansielt selskap som investerer indirekte, via en uavhengig venture kaptitalist, eller direkte ved å kjøpt av en minoritetspost i et mindre unotert foretak. Investerer i unge teknologibaserte foretak for å få innsikt i ny teknologi. Ute etter synergier mellom foretak. || Øvrig informasjon om banklån og pantelån: [https://www.xn--billigeforbruksln-orb.no/](https://www.xn--billigeforbruksln-orb.no/) #### Hva gjør venture fond? 1. Før investering: - Siling av potensielle investeringsobjekter - Due diligence: Etterforskning/undersøking av bedriften før man evt. skriver under kontrakt. - Forhandling/kontraktsutforming 2. Etter investering - Overvåking og kontroll av porteføljebedrifter - Bidrar som konsulenter for bedriftene 3. Nye fond - Opprettelse av nye fond - Bearbeider eksisterende og nye investorer. ### Investeringsrisikoer || Teknologirisiko || Risiko knyttet til teknologi, som for eksempel hva som er mulig med tilgjengelig teknologi, tid det tar for å utvikle nødvendig teknologi. || || Markedsrisiko || Risikoen knyttet til markedet man skal operere i. || || Agentrisiko || Risikoen for at lederen i bedriften skal bruke autioriteten for å fremme egne interesser, fremfor å gjøre det beste for aksjeholderne. || # Organisasjon og ledelse ## Organisasjonsstruktur ### Differensiering Prosessen hvor en organisasjon ordner folk og ressurser til de organisatoriske oppgavene som skal løses. Man etablerer forholdet mellom oppgaver og hvilken autoritet som er nødvendig for å oppnå målene til organisasjonen. Differensiering kommer som en konsekvens av at arbeidsoppgavene blir for mange og ulike til at alle kan gjøre alle oppgavene. || Horisontal differensiering || Spesialisering i ulike funksjoner og divisjoner. Funksjoner: Underenhet satt sammen av mennesker som innehar lik kompetanse eller bruker samme type kunnskap, verktøy og teknikk for å løse sine arbeidsoppgaver. Divisjon: Underenhet som består av en samling funksjoner|| || Vertikal differensiering || Inndeling ved at organisasjonsmedlemmene har ulik autoritet. Kalles også hierarkiklassifisering. Autoritet vurderes ut fra hvilken grad medlemmene har makt til å holde andre ansvarlig for deres handlinger og å ta viktige beslutninger. || || Lav differensiering || I enkle organisasjoner. Arbeidsdeling er lite utbredt.|| || Høy differensiering || Komplekse organisasjoner. Utbredt arbeidsdeling. || ### Samordningsmekanismer #### Fem prinsipper Direkte kontroll, prosesskontroll, resultatkontroll, kvalifikasjonskontroll, gjensidig tilpasning. #### Mintzbergs strukturmodeller __Den operative kjernen__: De ansatte som jobber direkte med prouksjon av varer eller tjenester. __Det strategiske toppunktet__: De som fungerer som bedriftens toppledere. __Mellomledelsen__: Lederne i bedriften som befinner seg et sted mellom den operative kjernen og det strategiske toppunktet. __Teknisk støttestab__: Spesialisert fagpersonell som jobber med systemer eller felles tekniske ressurser som den operative kjernen er avhengig av. __Støttefunksjoner__: Tjenester beregnet på å støtte arbeidet til de ansatte i bedriften, men som ikke berører deres operative aktiviteter. ## Ledelse og motivering av ansatte De ansatte kan både jobbe i team og alene. Hva motiverer dem, og hvordan henger de sammen, og hvor godt fungerer egentlig teamarbeid? ### Maslows behovshierarki Går ut på at man har fem universelle behov som er bygd opp i et hierarki av viktighet.  ### Herzbergs tofaktorteori Herzbergs tofaktorteori viser til to faktorer som påvirker motivasjon: || Hygienefaktorer || Faktorer som må være tilstede i en arbeidssituasjon. Påvirker kun motivasjonen negativt dersom det ikke oppfylles. Oppnås ingen ekstra gevinst av å overfylle en hygienefaktor - faktorene hindrer mistrivsel. || || Motivasjonsfaktorer|| Faktorer som skaper reel motivasjon og lyst blant arbeidsgivere. Fjerner derimot ikke mistrivsel som følge av lav hygienefaktor. || Her er eksempler på motivasjonsfaktorer (kan fremme trivsel) og hygienefaktorer (kan hindre mistrivsel): Motivasjonsfaktorer: - Prestasjoner - Annerkjennelse - Ansvar for eget arbeid - Selve arbeidet - Personlig vekst - Læring - Lønn Hygienefaktorer: - Arbeidsbetingelser - Lønn og jobbsikkerhet - Personalpolitikk - Mellommenneskelige relasjoner - Status ### Vrooms forventingsteori Vrooms forventningsteori stipulerer at en person er motivert til å velge det alternativet som vedkommende kommer frem til har det mest attraktive resultatet. Gjøres basert på: || Valens || Hvor attraktivt er resultatet? Individuell vektlegging av en gitt motivasjonsfaktor || || Instrumentalitet || Hva er sammenheng mellom resultat og jobbprestasjon? Type belønning hvis man gjør som forventet || - Ved en innsats må forventingene være høye. De må være av den oppfatning av at dersom de prøver hardt, kan de levere på et høyt nivå. - Ved gjennomførelse må instrumentalitet være høy. Den ansatte må være av den oppfatning at de vil få spesielle utfall dersom de leverer på et høyt nivå. - Ved utfallet må valens være høy. Den ansatte må ønske de utfallene som vil inntreffe dersom de presterer godt. Omfanget av motivasjon kan fremstilles som motivasjonsfaktore (instrumentalitet) ganget med hvor viktig denne faktoren blir ansett å være for den enkelte (valensen): $$ Motivasjon = Valens*Instrumentalitet $$ ### Psykologiske jobbkrav En konkretisering av de øverste lgavene i Maslows behovspyramide. || Variasjon || Behov for arbeid som fordrer noe utover ren utholdenhet || || Læring || Behov for å kunne lære noe i jobben || || Innflytelse || Behov for å kunne treffe beslutninger med innflytelse || || Anseelse & selvbilde || Behov for mellommenneskelig støtte og respekt på arbeidsplassen || || Sammeheng unngår fremmedgjøring || Behov for å se sammenheng mellom arbeidet og noe som betraktes som verdifult || || Verdifull jobb nå og i fremtiden || Behov for at jobben er forenelig med en ønskverdig fremtid || ### Indre og ytre motivasjon Indre motivasjon innebærer at man gjør en aktivitet fordi aktiviteten i seg oppleves som meningsfull for den som gjør den, mens ytre motivasjon gjør at man gjør en aktivitet fordi man forventer belønning (eller unngår straff) ved å gjøre det. ### Samsvarsteori Spørsmålet her er om det er et tilfredstillende _samsvar_ mellom det man leverer og det man får igjen for det, mao. input mot resultat. Alle ansatte vil ha en følelse av hva som skal til for oppnå ulike resultater. Dette er basert på erfaring og/eller observasjoner. Dette kan ikke gjøres objektivt, med andre ord er det de ansattes oppfatning av hvordan deres input opp mot resultat er, sammenlignet med andre. Resultater kan være: - Lønn - Ekstra goder - Tilfredshet med jobben - Sosial status - Muligheter for forfremmelse - Jobbsikkerhet Input, eller det som de ansatte gjerne mener bør føre til økte resultater: - Spesielle ferdigheter - Trening og/eller utdanninger - Erfaring - Innsats og tid ### Rettferdighetsteori Opplever eller oppfatter man at prosedyrene rundt det å evaluere input opp mot resultat/prestasjoner, samt fordeling av resultater er rettferdig? Dersom de ansatte oppfatter situasjonen sin som rettferdig, vil de også være mer motiverte. Faktorer som bestemmer rettferdighet: - Personlig behandling av ansatte - I hvilken grad lederne kan forklare eller legge frem sine beslutninger Med andre ord er det hvordan enkelte prosedyrer fungerer, og hvordan beslutninger tas ut fra dem som er de viktigste her. Eksempelvis hvordan prestasjoner evalueres, hvordan resultat og belønninger fordeles og hvordan klager behandles. ### Personlighet og evner **Egenskaper** Hva en person er kapabel til å gjøre. Består av kognitive og fysiske egenskaper, samt emosjonell intelligens. #### De fem personlighetsdimensjonene || Nevrotisisme || Hvor lett man blir bekymret, er sårbar overfor kritikk fra andre og usikker på seg selv || || Ekstroversjon || I hvilken grad man liker samvær med mange mennesker. || || Åpenhet for erfaring || I hvilken grad man er åpen for nye idéer, er søkende og nysgjerrig. || || Medmenneskelighet || I hvilken grad man er positivt sympatisk innstilt ovenfor andre mennesker, og innstilt på å hjelpe. || || Planmessighet || I hvilken grad man kan kontrollere impulser og beherske seg for å kunne utsette å tilfredstille kortsiktige mål for langsiktige. || #### Personlighetsbegreper || Kontrollplassering || Hvordan man forklarer hendelser. Ytre kontrollplassering vil si at man gjerne forklarer det med årsaker utenfor seg selv, mens ved indre kontrollplassering vil man gjerne forklare ting i krav av seg selv. Eksempel på hendelse kan være at man har levert et godt resultat || || Selvbevissthet || I hvilken grad man forsøker å kontrollere inntrykket en gir. || || Selvtillit || Grad av stolthet over seg selv og egne evner. || ## Teamarbeid Teamarbeid er ofte bra, spesielt for innovasjon. Det er dog noen ulemper også. **Fordeler:** - Større tilgang til kunnskap og informasjon - Større bredde i erfaringer og perspektiver - Flere muligheter for kryssfertilisering, altså større sjanse for å kunne bygge på andres ideer - Det å involvere flere i problemløsning øker forståelse, aksept, eierskap og forpliktelse til løsningene man lager - Det vil være større muligheter for gruppeutvikling (sammensveising, vennskap, kommunikasjon) **Ulemper:** - Sosialt press kan skape uniforme tanker, dvs. man ensretter og mister hele poenget med teamarbeid. Dersom man begrenser antallet bidrag, og skaper konformitet, er ikke lenger gruppearbeid gunstig - Gruppetenkning kan være et problem ved at man velger den løsningen flest er enige om, men som ikke nødvendigvis er den beste løsningen - Eventuelle dominerende personer kan påvirke utfallet i større grad - Hver enkelt person har et mindre ansvar, og dette øker risikotoleransen til temaet som helhet - Eventuelle konflikter innad i gruppa kan skape et usunt konkurransemiljø, noe som fører til at man igjen mister poenget med gruppearbeid. Som man ser går ulempene stort sett ut på at ting går dårlig hvis man ikke har en god gruppe. **Aktiv lytting** Aktiv lytting er en kommunikasjonsferdighet som omfatter atferd som forteller den andre at en er blitt hørt og forstått, at man har verdsatt følelser som ligger til grunn, og at uansett hva individet sier, blir det akseptert av den som hører på. Følgende fem momenter inngår i følge læreboka: || Reformulering av innhold, tanker og følelser || Forsikre at man har forstått motparten riktig ved å reformulere det som ble sagt med egne ord. || || Gjenspeiling av konsekvensene || Krever at man går lenger enn det motparten sier selv. Viktig å finne balansen mellom å ta over diskusjonen og å komme med egne tanker, noe annet kan skape mistillit. || || Gjenspeiling av følelser || Forsøker å legge vekt på, sette seg inn i og erfare hvordan det er å være i talerens situasjon || || Oppmuntring til videre utdyping || Om man ikke har forstått nok til å følge opp med indikasjoner eller forståelser, empati og aksept, kan man vise interesse for å høre mer || ||Ikke-verbale lytteresponser || Aktiv lytting formidles mye av kroppsholdning: å ha øyekontakt og nikke med hodet. || ### Jobb-karakteristika-modellen Modellen baserer seg på å finne forhold og egenskaper ved jobben og jobbsituasjonen som kan bidra til ansattes motivasjon. Kjernedimensjonene i modellen er: - Ferdighetsvariasjon - Oppgave-identitet - Oppgave-viktighet - Autonomi - Tilbakemedinger ### Arbeids- og jobbdesign || Arbeidsdesign || Generelle prinsipper som bestemmer bredde på oppgaver, og grad av skjønn || || Jobbdesign || Forming av en spesiell oppgave. || Ytterpunkter for arbeidsdesign er direkte og indirekte kontrollprinsipper. Ved bruk av direkte prinsipper er organsiasjonen typisk sentralisert og bygge på byråkratiske prinsipper. De har mangle regler, og lav tillit til sine ansatte. Indirekte er tilsvarende brukt på motsatt ende av skalaen. #### Direkte kontrollprinsipper - Ufaglærte, fragmenterte oppgaver - Arbeid og tenkning separert - De ansatte har en enkelt ferdighet - De ansatte gjør den samme oppgaven hele tiden - De ansatte styrer hverken fart eller rekkefølge på oppgavene (standardisert løp) - De ansatte overvåkes tett - Inspektør kontrollerer kvaliteten - Dersom arbeidet gjøres i grupper, er det en formann eller leder som fordeler roller og oppgaver #### Indirekte kontrollprinsipper - Oppgaver for faglærte - Arbeidsoppgavene kombinerer arbeid og tenkning - De ansatte har flere ferdigheter - De ansatte gjør forskjellige oppgaver til ulike tider - De ansatte kan kontrollere hastighet og rekkefølge på oppgavene - De ansatte er ikke overvåket, men overvåker seg selv. - De ansatte er selv ansvarlige for kvaliteten - Dersom arbeidet gjøres i grupper, fordeler de ansatte selv roller og ansvar ### Situasjonsbestemt ledelse

__Delegerende__: Svak styrende og svak støttende. Passer best når ansatte er både villige og kompetente. __Deltakende__: Svak styrende og sterk støttende. Passer best når ansatte er kompetente, men ikke villig. __Overtalende__: Sterk styrende og sterk støttende. Passer best når ansatte er villige, men ikke kompetente. # Økonomi ## Produksjonsteori **P** = pris = en eller annen funksjon av Q, typisk $P = 1000 - Q$ eller liknende. **Q** = produksjonsmengde **FC** = faste kostnader, uavhengig av produksjonsmengde Q **VC(Q)** = variable kostnader, en funksjon av Q **TC(Q)** = totalkostnad = $FC + VC(Q)$ **MC** = marginalkostnad = $MC(Q) = TC'(Q)$. Kostnaden for å produsere én ekstra enhet. **AC** = gjennomsnittskostnad = $\frac{TC(Q)}{Q}$ Minimale gjennomsnittskostnader når $AC'(Q) = 0 \implies MC = AC$, dvs. gjennomsnittskostnader er minimert når marginalkostnad er lik gjennomsnittskostnad. ## Inntekter og etterspørsel **E** = Egenkapital **D** = Debt = Gjeld **TR(Q)** = totalinntekt = $P \times Q$, typisk $10000000 + 1000Q - Q^2$ eller noe **MR** = marginalinntekt (økningen i inntekten du oppnår på å selge én ekstra enhet) = $TR'(Q) = P(Q) + P'(Q)\cdot Q$ $MR = P *(1 - \frac{1}{\epsilon})$, etterspørsel må være elastisk for at MR er positiv **Passiva** = $P = E + D$ **Verdi av egenkapital** $E = Totale aktiva - gjeld $ **Egenkapitalandel** = $\frac{E}{E + D} = \frac{egenkapital}{egenkapital + gjeld}$ **Gjeldsgrad** = $\frac{gjeld}{egenkapital}$, alternativt $\frac{forpliktelser}{eiendeler}$. **Gjeldsandel** = $\frac{D}{V} = \frac{D}{D + E} = \frac{gjeld}{gjeld + egenkapital}$ **Totalkapitalrentabilitet** = $ R_{tk} = \frac{driftsresultat\, +\, finansinntekter}{gjennomsnittlig\, totalkapital}$ **Egenkapitalrentabilitet** = $\frac{\text{ordinært resultat} \cdot 100}{egenkapital} $ **Forventningsverdi** = $E = \sum_i x_i \cdot p_i$ Eksempel: Det er 30% sannsynlig at du får 160000 kr og 70% sannsynlig at du får 120000 kr. Forventningsverdien er da $E = 30 \% \cdot 160000 kr + 70 \% \cdot 120000 kr = 132000 kr$ **$\beta$** = hvor mye en ting svinger i forhold til markedsverdien. Eksempel: Om $\beta = 2$ så har aksjen en tendens til å gå opp eller ned med 2% om markedet går opp eller ned med 1% Beta for en risikofri portefølje er i følge kapitalmodellen lik null. Beta er et utrykk for markedsrisiko, systematisk risiko eller diversifiserbar risiko. Når det ikke er risiko er det heller ingen slik risiko, og beta for en risikofri portefølje er dermed null. ### Etterspørselselastisitet Kjennes også som Price Elasticity of Demand (PED). **$\epsilon$** = etterspørselselastisitet $$ \epsilon = -\frac{dQ}{dP} \cdot \frac{P}{Q} $$ Viser hvordan etterspørsel responderer på pris og inntekt. Høyere elastisitet betyr at etterspørselen er mer utsatt for endring. Inntektene er maksimert når prisen er satt slik at $\epsilon = 1$. $\epsilon > 1 \implies$ etterspørselen er elastisk. Dette er vanligvis ikke tilfellet. $\epsilon < 1 \implies$ etterspørselen er uelastisk. ### Konsumentoverskudd Konsumentoverskudd er definert som differansen mellom maksimal betalingsvillighet og faktisk betaling: $KO = \int_0^{Q^*} P(Q) dQ - P^* Q^*$ Forenklet versjon (for å løse oppgavene på eksamen): $$ KO = \frac{(P_m - P_n) * Q)}{2} $$ Hvor $P_m$ er maksprisen og $P_n$ er den faktisk prisen. $P_m$ er da konstantleddet i ligningen som angir prisen. Eksempel: P = 10 000 - 2Q, gir $P_m$ lik 10 000. Q kan altså ikke være negativ, da det ikke gir mening å produsere et negativt antall enheter. ### Produsentoverskudd Differansen mellom inntekter og variable kostnader for bedriften: $PO = P^* Q^* - \int_0^{Q^*} MC(Q) dQ$ Forenklet versjon (for å løse oppgaven på eksamen): $$ PO = P*Q - VC $$ Produsentoverskuddet ser ikke på fastekostnader. VC står for variable kostnader og består av MC*Q, alstå marginalkostnaden multiplisert med antall enheter som produseres. ### Samfunnsøkonomisk overskudd $SO = KO + PO$, altså summen av konsumentoverskuddet og produsentoverskuddet I noen oppgaver skal man regne ut økningen i Samfunnsøkonomisk overskudd ved å for eksempel senke marginalkostnadene fra x til y. Da må man regne ut Samfunnsøkonomisk overskudd for den gamle marginalkostnaden x, og deretter det samme med den nye marginalkostnaden y. Til slutt finner man differansen mellom de to samfunnsøkonomiske overskuddene for marginalkostnadene x og y. Se eksamen høst 2017, oppgave 18. ### Profitt Profitten er gitt ved: $$ \pi = TR(Q) - TC(Q) $$ Dvs. totalinntekt (Total Revenue) minus totalkostnad (Total Cost). Profitten maksimeres når $MR = MC$, dvs. at marginalinntekt er lik marginalkostnad. Dersom en bedrift ikke har MR = MC kan de: - Øke produksjonen hvis MR > MC - Redusere produksjonen hvis MR < MC I et monopol er maksimal profitt i stedet gitt ved $$ \pi = P^*Q^* - TC(Q^*) $$. Finner $Q^*$ ved å sette MR = MC. Setter $Q^*$ inn i uttrykket for P, altså $P^* = P(Q^*)$. For en forespørsel på formen $P=a-bQ$ vil inntekten i et monopol maksimeres ved $$Q=\frac{a-MC}{2b}$$ ### Markedsinndelinger || Frimarked || Flere tilbydere. Konkurrerer på like premisser. || || Monopol || Kun en selger. || || Oligopol || Markedet er dominert av noen få tilbydere. Her kan prisnedsettelse utløse priskrig, hvor tilbyderne potensielt vil selge med tap for å beholde markedsandel. || ### Cournot-duopoler og Nash-likevekt Et Cournot-duopol vil være et Cournot-oligopol hvor det altså er to tilbydere. To bedrifter produserer noe med lik marginalkostnad MC. Etterspørselen er gitt av $$P(Q) = A - BQ$$ hvor A og B er konstanter og Q er total mengde i markedet. Ulike mengder $Q_1$ og $Q_2$ produseres av hver bedrift. Konkurrentene tilpasser seg hverandre ved $$Q_1 = \frac{A - B Q_2 - MC}{2 B}$$ Ved likevekt i et dupolmarked bruker man Nash-Cournot-likevekt. Uttrykket kommer fra substitusjon av $Q_1$ i $Q_2$: $$Q_C = \frac{A - MC}{3B}$$ gir mengden for en produsent. ## Investeringsanalyse ### Capital Asset Pricing Model (CAPM) *KVM (kapitalverdimodellen)* Investorer ønsker høy forventet avkastning i forhold til risiko. Risikopremien man kan hente ut kan man få fra kapitalmarkedslinjen.  Uttrykkes ved: $$ r = r_f + \beta (r_m - r_f) $$ $r$ er avkastningen, $r_f$ er risikofri rente og $r_m$ er forventet markedsavkastning. $r_m - r_f$ kalles markedsrisikopremien (Noen ganger kan denne bli oppgitt istedet for markedsavkastning). $\beta$ er for aksjen, dvs. endring i aksjeverdi. **Eksempel:** En aksje har en beta på 1,5. Risikofri rente er 3 % og forventet markedsavkastning er 7 %. Da blir avkastningen: $$ r = 0.03 + 1.5(0.07 - 0.03) = 0.09 = 9 \% $$ En god beskrivelse av kapitalverdimodellen finnes på [finanssans.no](https://finanssans.no/kapitalverdimodellen). Eksamen vår 2016, oppgave 30 illustrerer konseptet bak kapitalverdimodellen på en god måte: "Investor A vil få utbetalt et stort beløp om ett år. Investor B eier 100 000 aksjer som A har lyst til å overta, men som han ikke ønsker å kjøpe før han får den nevnte utbetalingen. Anta nå at de to investorene inngår en avtale om at A skal kjøpe aksjene fra B om ett år til en pris som spesifiseres i avtalen. Se bort fra risiko i avtaleforholdet – anta at det er helt sikkert at avtalen vil bli gjennomført som spesifisert. Aksjene har beta på 1,5 og har markedsverdi på 200 pr stk. Markedspremien er 5 % og risikofri rente er 2 %. Dersom de to investorene opptrer i tråd med kapitalverdimodellen, CAPM, hvilken pris vil de avtale pr aksje?" Svar: Investor A skal altså kjøpe 100 000 akser av aksjonær B, hver med en verdi på 200 kr stk. Da det er snakk om å avgjøre prisen per aksje, kan man se bort i fra antallet aksjer i dette eksempelet. Markedspremien er det aksjønæren som eier aksjene kan forvente i avkastning for markedsporteføljen. Når man skal avgjøre prisen for aksjen vil dette naturligvis ikke bli tatt i betraktning. Det eneste aksjønæren som selger skal få dekket i salget av aksjene sine er risikofri rente, og ikke fremtidig avkastning for å beholde aksjene. Derfor vil prisen per aksje kun bli markedsverdien multiplisert med risikofri rente. Altså: 200*1.02 = 204. Første gang man går løs på denne oppgaven vil man gjerne bare putte alle tallene inn i formelen for CAPM, men det vil som forklart gi feil svar. Dersom man skulle inkludert markedspremien i prisen ville det ikke vært noe insentiv for aksjonær A å kjøpe aksjene, da han i praksis hadde betalt det han forventer å få i påløpende gevinst - dette vil i teorien medføre at aksjonær A ikke vil tjene på investeringen og kunn påta seg risikoen for aksjonær B. ### Diversifisering Diversifisering betyr at man har mange ulike aksjer med det som hensikt å senke den totale risikoen til en portefølje. Diversifisering i en portefølje er når risiko (standardavvik) er mindre enn veid snitt til investeringene i porteføljen. Diversifiseringseffekten er størst når aksjene er negativt korrelert. Da svinger de motsatt av hverandre. Er de positivt korrelerte svinger de med hverandre. || Diversifiserbar risiko || Del av total risiko som kun gjelder det spesifikke prosjektet. Denne kan unngås ved å øke porteføljen. || || Ikke-diversifiserbar riksiko || Resterende del av risiko, altså den som er felles risiko. Kalles også for både systematisk risiko og markedsrisiko. Kan ikke diversifiseres vekk. || Diversifisering innebærer altså at forholdet mellom forventet avkastning og risiko blir bedre i en portefølje enn om vi investerer i kun ett (eller noe få) verdipapirer. Forventet avkastning er lik det veide gjennomsnittet av forventet avkastning til papirene i porteføljen. (Der vekten er andelen investert i hvert papir). Med mindre vi har perfekt positiv korrelasjon, hvilket vi normalt aldri har mellom virkelige verdipapirer (gitt at de er ulike), blir risikoen i porteføljen lavere enn det veide gjennomsnittet av risikoen til verdipapirene. Den andelen av risiko som elimineres ved diversifisering kalles **unik risiko**. Resterende risiko er da markedsrisikoen (også kalt systematisk risiko) - markedsrisikoen er som nevt ikke-diversifiserbar. Investorer utnytter diversifisering med sikte på å få et bedre forhold mellom risikopremie og risiko. Risikopremien (også kalt markedsrisikopremien) utgjør som nevnt $r_m - r_f$ i CAPM. **Kort forklart**: - Diversifisering i en investeringsportefølge innebærer at risikoen (målt i standardavvik) blir mindre enn det veide snittet av risikoen til investeringene i porteføljen. ### WACC *after tax weighted average cost of capital* Et fast avkastningskrav som fanger opp skattefordelen ved å ha gjeld (kontantstrøm betalt ut av selskapet i form av renter beskattes ikke som del av overskudd). $$ \text{WACC} = \frac{D}{V}r_D(1 - T_C) + \frac{E}{V}r_E $$ Her er $T_C$ skattesatsen og $V = E + D$, så $\frac{E}{V}$ er egenkapitalandel og $\frac{D}{V}$ er gjeldsandel. ### Nåverdi (NV) Verdien av 1000 kr nå er høyere enn 1000 kr om et år (pga tap av potensielle renter, inflasjon og denslags). Skal du finne nåverdien til 1000 kr om et år, kan du stille deg følgende spørsmål: Hvor mye penger må jeg sette inn i bank-kontoen min for at jeg skal ende opp med 1000 kr om et år? La oss si at renten er 3%. Regnestykket blir da: x * 1.03 = 1000 kr x = 1000 kr / 1.03 $\approx$ 971 kr Formel: $NV = \sum_{t=1}^N \frac{C_t}{(1 + r_t)^t}$ Hvor $r_t$ er rente, $t$ om hvor mange år og $C_t$ er kontantstrøm for året. Husk å regne med skattefordel for gjeld (se under). Nåverdien kan også finnes ved å ta Laplace-transformen av kontantstrømmen $C(t)$, og sette $s=r$. #### Sannsynlighetsbetinget nåverdi Her ganger du hvert ledd med sannsynligheten for suksess for inneværende og foregående år. #### Netto nåverdi (NNV) $NNV = -I_0 + NV$ hvor $I_0$ er en investeringsutgift som påløper i år 0 Dersom $NNV > 0$ bør du investere! ####Internrente Diskonteringsrenten som gir NNV = 0. Internrenten gir avkastning på kapitalen investert i prosjektet. En beslutningsregel kan være at prosjektet bør gjennomføres dersom internrenten er større enn alternativkostnaden til kapital. Men, vær varsom, denne beslutningsregelen kan føre til gale beslutninger, særlig dersom det er flere fortegnsskift for kontantstrømmen. ## Regnskap || Eksternt regnskap || Gir oversikt over inntekter, kostnader og overskudd. Balansen er delt opp i _aktiva_ og _passiva_. || || Internt regnskap || Også kjent som driftsregnskap. Brukes kun internt i bedriften, og er ikke underlagt noen regler.|| || Aktiva || Eiendeler egenkapital er blitt brukt på || || Passiva || Egenkapitaler og lån. || Innholdet i en balanse må være i balanse, dvs. at summen av aktiva og passiva må være lik. ### Likviditetsgrad **Likviditetsgrad 1** aka Current Ratio = $\frac{omløpsmidler}{\text{kortsiktig gjeld}}$ Måler en bedrifts evne til å tilbakebetale egne betalingsforpliktelser. Omløpsmidler inkluderer Varelager, fordringer, investeringer og kontantbeholdning. **Likviditetsgrad 2** aka Acid Test Ratio = $\frac{omløpsmidler-varelager}{\text{kortsiktig gjeld}}$ Altså samme som L1, men uten varelager som regnes som det minst likvide omløpsmiddelet. L1 bør være større enn L2. ### Skattefordel for gjeld Du får en skattefordel av rentene på gjelda di. Det betyr at du slipper å betale skatt tilsvarende skattesatsen av renta på gjelden. Med andre ord beregnes det slik: $$ (r_D \cdot D ) \cdot T $$ Hvor $r_D$ er renta på gjelden, $D$ er gjelden og $T$ er skattesatsen. ## Modigliani og Miller Modigliani og Millers andre proposisjon: Avkastning på egenkapital øker proporsjonalt med forholdet gjeld/egenkapital: $r_E = r_A + \frac{D}{E}(r_A - r_D)$ der $r_A$ er avkastningen på aktiva, $r_D$ er gjeldsrenta, $r_E$ er avkastningen på egenkapital, $D$ er gjeld og $E$ er egenkapital. Risikoen blir: $\beta_E = \beta_A + \frac{D}{E}(\beta_A - \beta_D)$ # Lenker ## Kompendium: - [Kompendium: «Nøkkelbegreper i Teknologiledelse», Reidulf 2012](http://folk.ntnu.no/oyas/fag/ti%C3%B84258/N%C3%B8kkelbegreper.pdf) - [Kompendium: Økonomidelen, Baumann 2012](http://folk.ntnu.no/audunfor/6.%20semester/Tekled/Notater%20-%20%C3%98konomidel%20-%20Einar%20Baumann.pdf) - [Forelesning.no sitt tekled kompendium](http://www.forelesning.no/kompendier/tekled/index.php) - [Amendor sitt kompendium](http://folk.ntnu.no/audunfor/6.%20semester/Tekled/Kompendium%20Teknologiledelse%20Amendor.pdf) ## Notater - [Organisasjonsdel](http://folk.ntnu.no/audunfor/6.%20semester/Tekled/Notater%20%E2%80%93%20Organisasjonsdel.pdf) ## Annet - [Kramster! (Quiz)](http://kramster.it) - [Webutvikling.org (Quiz)](http://webutvikling.org/tekled) - [En videreføring av Webutvikling.org sin quiz](http://tekled.meteor.com) - [Quiz](http://quiz.cxhristian.com/TIØ4258)