Innovasjon vs oppfinnelse

Innovasjon er noe annet enn en oppfinnelse. Mange innovasjoner er basert på oppfinnelser, men man må utvikle oppfinnelsen til et produkt eller en tjeneste som det fins betalende kunder for, for å kunne kalle det en innovasjon.

Typer innovasjon

Opphavet til ideer

Å utvikle gode ideer handler om å utforske nærliggende muligheter. Johnson mener at følgende momenter kan spille positiv inn på utvikling av ideer: Flytende nettverk (Kollegaer, kunder og leverandører, Serendipitet (Tilfeldige oppdagelser i vitenskapen), Den snikende magefølelsen (Ha delene av teori klar, men bearbeide den over tid), Feile (gode idéer som resultat av å feile), Eksaptasjon (å endre bruk av noe som allerede eksisterer), Plattformer (internet).

Adopsjon og diffusjon:

Adopsjon er prosessen der en går fra ingen kjennskap til produktet/tjenesten til å trykke den til brystet og bruke den repetetivt. Adopsjon sier noe om ulike kundegrupper og kjennetegn på dem. 5 kundegrupper: Innovatører (teknologientusiaster), Tidlige brukere(visjonærer), Tidlig majoritet (pragmatikere), Sen majoritet (konservative), Etternølerne (skeptikerne)

Diffusjon er prosesser med å spre et produkt eller en teknologi til kundegruppene. Hovedelementene som påvirker diffusjonsprosessen er: Selve innovasjonen, kommunikasjonskanalen, tidsaspektet, og det sosiale systemet.

Innovasjonens seks dimensjoner

• I forretningsmodell
  • Verdi for kunden
  • Verdikjeder
  • Målgruppe i markedet
• Teknologisk
  • Nye produkter og tjenester
  • Prosessteknolgoier (usynlig for kunde, som maskiner, utstyr og kompetanse)
  • Støttende teknologier (raskere utførelse og levering)

Innovasjonskilder

Søkestrategier

Tidd og Bessants 12 strategier for hvordan en bedrift kan søke eksternt etter idéer:

• Sende speidere
• Utforske forskjellige fremtidsscenarioer
• Bruke Internett
• Samarbeide med aktive brukere
• Dypdykking
• Prøving og feiling
• Mobilisere «mainstreamen» ved å hente inn mainstream-aktører i innovasjonsprosessen
• Corporate ventures
• Corporate entreprenørskap og intraprenøring, altså stimulere til innovasjon internt
• Bruke kunnskapsmeglere
• Overlag diversitet, dvs. bevisst bruke team og grupper på tvers av fagfelt
• Idégenereringsprosesser, altså bruke verktøy/leker etc. som innbyr til kreativitet

Beskytte innovasjoner

Det er tre måter å beskytte en innovasjon på:

Produktets livssyklus

"Product push"

Product push oppstår når forskning eller teknologi har ført til at man har nye produkter man tror kan brukes til noe. I stedet for at man ser et problem og lager et produkt deretter, så har man et produkt og ser etter et problem.

VRIO

VRIO er et analyseverktøy som brukes for å forme en bedrifts overordnede strategi, og kan hjelpe deg med å analysere bedriftens ressursmessige forutsetninger for å oppnå konkurransekraft. VRIO består av:

• Value: Er det mulig å tjene penger på dette? Klarer man å konkurrere i markedet?
• Rarity: Hvor mange konkurrenter finnes det? Hvor mange har tilgang på teknologi o.l som kreves?
• Imitability: Kan produktet/tjenesten gjenskapes? Er det dyrt? Tar det lang tid?
• Organization: Er bedriften organisert riktig, og er den klar for å skape verdi?

Mulighetsanalyse

Dette er også kalt en syretest, og er en innledende vurdering av muligheten, da alle aspektene ved den. Dokumentet (analysen) består av:

Forretningsplan

Skal avklare forrentningsideens muligheter og risiko. Det er et dynamisk dokument, og oppdateres stadig.

Hvordan brukes plandokumentet?

Tre forretningsplaner

Ulike typer finansiering

Øvrig informasjon om banklån og pantelån: https://www.xn--billigeforbruksln-orb.no/

Investeringsrisikoer

Differensiering

Prosessen hvor en organisasjon ordner folk og ressurser til de organisatoriske oppgavene som skal løses. Man etablerer forholdet mellom oppgaver og hvilken autoritet som er nødvendig for å oppnå målene til organisasjonen.

Differensiering kommer som en konsekvens av at arbeidsoppgavene blir for mange og ulike til at alle kan gjøre alle oppgavene.

Samordningsmekanismer

Maslows behovshierarki

Går ut på at man har fem universelle behov som er bygd opp i et hierarki av viktighet.

Herzbergs tofaktorteori

Herzbergs tofaktorteori viser til to faktorer som påvirker motivasjon:

Her er eksempler på motivasjonsfaktorer (kan fremme trivsel) og hygienefaktorer (kan hindre mistrivsel):

Motivasjonsfaktorer:

• Prestasjoner
• Annerkjennelse
• Ansvar for eget arbeid
• Selve arbeidet
• Personlig vekst
• Læring
• Lønn

Hygienefaktorer:

• Arbeidsbetingelser
• Lønn og jobbsikkerhet
• Personalpolitikk
• Mellommenneskelige relasjoner
• Status

Vrooms forventingsteori

Vrooms forventningsteori stipulerer at en person er motivert til å velge det alternativet som vedkommende kommer frem til har det mest attraktive resultatet. Gjøres basert på:

• Ved en innsats må forventingene være høye. De må være av den oppfatning av at dersom de prøver hardt, kan de levere på et høyt nivå.
• Ved gjennomførelse må instrumentalitet være høy. Den ansatte må være av den oppfatning at de vil få spesielle utfall dersom de leverer på et høyt nivå.
• Ved utfallet må valens være høy. Den ansatte må ønske de utfallene som vil inntreffe dersom de presterer godt.

Omfanget av motivasjon kan fremstilles som motivasjonsfaktore (instrumentalitet) ganget med hvor viktig denne faktoren blir ansett å være for den enkelte (valensen):

$$ Motivasjon = Valens*Instrumentalitet $$

Psykologiske jobbkrav

En konkretisering av de øverste lgavene i Maslows behovspyramide.

Indre og ytre motivasjon

Indre motivasjon innebærer at man gjør en aktivitet fordi aktiviteten i seg oppleves som meningsfull for den som gjør den, mens ytre motivasjon gjør at man gjør en aktivitet fordi man forventer belønning (eller unngår straff) ved å gjøre det.

Samsvarsteori

Spørsmålet her er om det er et tilfredstillende samsvar mellom det man leverer og det man får igjen for det, mao. input mot resultat.

Alle ansatte vil ha en følelse av hva som skal til for oppnå ulike resultater. Dette er basert på erfaring og/eller observasjoner. Dette kan ikke gjøres objektivt, med andre ord er det de ansattes oppfatning av hvordan deres input opp mot resultat er, sammenlignet med andre.

Resultater kan være:

• Lønn
• Ekstra goder
• Tilfredshet med jobben
• Sosial status
• Muligheter for forfremmelse
• Jobbsikkerhet

Input, eller det som de ansatte gjerne mener bør føre til økte resultater:

• Spesielle ferdigheter
• Trening og/eller utdanninger
• Erfaring
• Innsats og tid

Rettferdighetsteori

Opplever eller oppfatter man at prosedyrene rundt det å evaluere input opp mot resultat/prestasjoner, samt fordeling av resultater er rettferdig? Dersom de ansatte oppfatter situasjonen sin som rettferdig, vil de også være mer motiverte.

Faktorer som bestemmer rettferdighet:

• Personlig behandling av ansatte
• I hvilken grad lederne kan forklare eller legge frem sine beslutninger

Med andre ord er det hvordan enkelte prosedyrer fungerer, og hvordan beslutninger tas ut fra dem som er de viktigste her. Eksempelvis hvordan prestasjoner evalueres, hvordan resultat og belønninger fordeles og hvordan klager behandles.

Personlighet og evner

Egenskaper Hva en person er kapabel til å gjøre. Består av kognitive og fysiske egenskaper, samt emosjonell intelligens.

Jobb-karakteristika-modellen

Modellen baserer seg på å finne forhold og egenskaper ved jobben og jobbsituasjonen som kan bidra til ansattes motivasjon.

Kjernedimensjonene i modellen er:

• Ferdighetsvariasjon
• Oppgave-identitet
• Oppgave-viktighet
• Autonomi
• Tilbakemedinger

Arbeids- og jobbdesign

Ytterpunkter for arbeidsdesign er direkte og indirekte kontrollprinsipper. Ved bruk av direkte prinsipper er organsiasjonen typisk sentralisert og bygger på byråkratiske prinsipper. De har mange regler og lav tillit til sine ansatte. Indirekte er tilsvarende brukt på motsatt ende av skalaen.

Situasjonsbestemt ledelse

Instruerende: Sterk styrende og svak støttende. Passer best når ansatte er verken kompetent eller villig. Delegerende: Svak styrende og svak støttende. Passer best når ansatte er både villige og kompetente. Deltakende: Svak styrende og sterk støttende. Passer best når ansatte er kompetente, men ikke villig. Overtalende: Sterk styrende og sterk støttende. Passer best når ansatte er villige, men ikke kompetente.

Etterspørselselastisitet

Kjennes også som Price Elasticity of Demand (PED).

$\epsilon$ = etterspørselselastisitet $$ \epsilon = -\frac{dQ}{dP} \cdot \frac{P}{Q} $$ Viser hvordan etterspørsel responderer på pris og inntekt. Høyere elastisitet betyr at etterspørselen er mer utsatt for endring.

Inntektene er maksimert når prisen er satt slik at $\epsilon = 1$.
$\epsilon > 1 \implies$ etterspørselen er elastisk. Økning i produksjon er større en prisreduksjon => bedriften tjener mer ved å øke produksjonen.
$\epsilon < 1 \implies$ etterspørselen er uelastisk. Bedriften tjener mindre ved å øke produksjonen.

Konsumentoverskudd

Konsumentoverskudd er definert som differansen mellom maksimal betalingsvillighet og faktisk betaling:
$KO = \int_0^{Q^*} P(Q) dQ - P^* Q^*$

Forenklet versjon (for å løse oppgavene på eksamen):

$$ KO = \frac{(P_m - P_n) * Q)}{2} $$

Hvor $P_m$ er maksprisen og $P_n$ er den faktisk prisen. $P_m$ er da konstantleddet i ligningen som angir prisen. Eksempel: P = 10 000 - 2Q, gir $P_m$ lik 10 000. Q kan altså ikke være negativ, da det ikke gir mening å produsere et negativt antall enheter.

Produsentoverskudd

Differansen mellom inntekter og variable kostnader for bedriften:
$PO = P^* Q^* - \int_0^{Q^*} MC(Q) dQ$

Forenklet versjon (for å løse oppgaven på eksamen):

$$ PO = P*Q - VC $$

Produsentoverskuddet ser ikke på fastekostnader. VC står for variable kostnader og består av MC*Q, alstå marginalkostnaden multiplisert med antall enheter som produseres.

Samfunnsøkonomisk overskudd

$SO = KO + PO$, altså summen av konsumentoverskuddet og produsentoverskuddet

I noen oppgaver skal man regne ut økningen i Samfunnsøkonomisk overskudd ved å for eksempel senke marginalkostnadene fra x til y. Da må man regne ut samfunnsøkonomisk overskudd for den gamle marginalkostnaden x, og deretter det samme med den nye marginalkostnaden y. Til slutt finner man differansen mellom de to samfunnsøkonomiske overskuddene for marginalkostnadene x og y. Se eksamen høst 2017, oppgave 18.

Profitt

Profitten er gitt ved:

$$ \pi = TR(Q) - TC(Q) $$

Dvs. totalinntekt (Total Revenue) minus totalkostnad (Total Cost).

Profitten maksimeres når $MR = MC$, dvs. at marginalinntekt er lik marginalkostnad.

Dersom en bedrift ikke har MR = MC kan de:

• Øke produksjonen hvis MR > MC
• Redusere produksjonen hvis MR < MC

I et monopol er maksimal profitt i stedet gitt ved $$ \pi = P^*Q^* - TC(Q^*) $$.

Finner $Q^*$ ved å sette MR = MC.

Setter $Q^*$ inn i uttrykket for P, altså $P^* = P(Q^*)$.

For en forespørsel på formen $P=a-bQ$ vil inntekten i et monopol maksimeres ved $$Q=\frac{a-MC}{2b}$$

Påminnelse på MR = MC:

MR = marginalinntekt = $TR'(Q) = P(Q) + P'(Q)\cdot Q$

MC = marginalkostnad = $MC(Q) = TC'(Q)$

TC(Q) = totalkostnad = $FC + VC(Q)$

Markedsinndelinger

Cournot-duopoler og Nash-likevekt

Et Cournot-duopol vil være et Cournot-oligopol hvor det altså er to tilbydere.

To bedrifter produserer noe med lik marginalkostnad MC. Etterspørselen er gitt av
$$P(Q) = A - BQ$$ hvor A og B er konstanter og Q er total mengde i markedet. Ulike mengder $Q_1$ og $Q_2$ produseres av hver bedrift. Konkurrentene tilpasser seg hverandre ved
$$Q_1 = \frac{A - B Q_2 - MC}{2 B}$$ Ved likevekt i et dupolmarked bruker man Nash-Cournot-likevekt. Uttrykket kommer fra substitusjon av $Q_1$ i $Q_2$:
$$Q_C = \frac{A - MC}{3B}$$ gir mengden for en produsent.

Capital Asset Pricing Model (CAPM)

KVM (kapitalverdimodellen)

Investorer ønsker høy forventet avkastning i forhold til risiko. Risikopremien kan man hente ut fra kapitalmarkedslinjen.

Uttrykkes ved:

$$ r = r_f + \beta (r_m - r_f) $$

$r$ er avkastningen, $r_f$ er risikofri rente og $r_m$ er forventet markedsavkastning. $r_m - r_f$ kalles markedsrisikopremien (Noen ganger kan denne bli oppgitt istedet for markedsavkastning). $\beta$ er for aksjen, dvs. endring i aksjeverdi.

Eksempel: En aksje har en beta på 1,5. Risikofri rente er 3 % og forventet markedsavkastning er 7 %. Da blir avkastningen:

$$ r = 0.03 + 1.5(0.07 - 0.03) = 0.09 = 9 \% $$

En god beskrivelse av kapitalverdimodellen finnes på finanssans.no.

Eksamen vår 2016, oppgave 30 illustrerer konseptet bak kapitalverdimodellen på en god måte:

"Investor A vil få utbetalt et stort beløp om ett år. Investor B eier 100 000 aksjer som A har lyst til å overta, men som han ikke ønsker å kjøpe før han får den nevnte utbetalingen. Anta nå at de to investorene inngår en avtale om at A skal kjøpe aksjene fra B om ett år til en pris som spesifiseres i avtalen. Se bort fra risiko i avtaleforholdet – anta at det er helt sikkert at avtalen vil bli gjennomført som spesifisert. Aksjene har beta på 1,5 og har markedsverdi på 200 pr stk. Markedspremien er 5 % og risikofri rente er 2 %. Dersom de to investorene opptrer i tråd med kapitalverdimodellen, CAPM, hvilken pris vil de avtale pr aksje?"

Svar: Investor A skal altså kjøpe 100 000 akser av aksjonær B, hver med en verdi på 200 kr stk. Da det er snakk om å avgjøre prisen per aksje, kan man se bort i fra antallet aksjer i dette eksempelet. Markedspremien er det aksjonæren som eier aksjene kan forvente i avkastning for markedsporteføljen. Når man skal avgjøre prisen for aksjen vil dette naturligvis ikke bli tatt i betraktning. Det eneste aksjønæren som selger skal få dekket i salget av aksjene sine er risikofri rente, og ikke fremtidig avkastning for å beholde aksjene. Derfor vil prisen per aksje kun bli markedsverdien multiplisert med risikofri rente. Altså: 200*1.02 = 204. Første gang man går løs på denne oppgaven vil man gjerne bare putte alle tallene inn i formelen for CAPM, men det vil som forklart gi feil svar. Dersom man skulle inkludert markedspremien i prisen ville det ikke vært noe insentiv for aksjonær A å kjøpe aksjene, da han i praksis hadde betalt det han forventer å få i påløpende gevinst - dette vil i teorien medføre at aksjonær A ikke vil tjene på investeringen og kunn påta seg risikoen for aksjonær B.

Diversifisering

Diversifisering betyr at man har mange ulike aksjer med det som hensikt å senke den totale risikoen til en portefølje. Diversifisering i en portefølje er når risiko (standardavvik) er mindre enn veid snitt til investeringene i porteføljen.

Diversifiseringseffekten er størst når aksjene er negativt korrelert. Da svinger de motsatt av hverandre. Er de positivt korrelerte svinger de med hverandre.

Diversifisering innebærer altså at forholdet mellom forventet avkastning og risiko blir bedre i en portefølje enn om vi investerer i kun ett (eller noe få) verdipapirer. Forventet avkastning er lik det veide gjennomsnittet av forventet avkastning til papirene i porteføljen. (Der vekten er andelen investert i hvert papir). Med mindre vi har perfekt positiv korrelasjon, hvilket vi normalt aldri har mellom virkelige verdipapirer (gitt at de er ulike), blir risikoen i porteføljen lavere enn det veide gjennomsnittet av risikoen til verdipapirene.

Den andelen av risiko som elimineres ved diversifisering kalles unik risiko. Resterende risiko er da markedsrisikoen (også kalt systematisk risiko) - markedsrisikoen er som nevt ikke-diversifiserbar.

Investorer utnytter diversifisering med sikte på å få et bedre forhold mellom risikopremie og risiko. Risikopremien (også kalt markedsrisikopremien) utgjør som nevnt $r_m - r_f$ i CAPM.

Kort forklart:

• Diversifisering i en investeringsportefølge innebærer at risikoen (målt i standardavvik) blir mindre enn det veide snittet av risikoen til investeringene i porteføljen.

WACC

after tax weighted average cost of capital

Et fast avkastningskrav som fanger opp skattefordelen ved å ha gjeld (kontantstrøm betalt ut av selskapet i form av renter beskattes ikke som del av overskudd).

$$ \text{WACC} = r_{a} = \frac{D}{V}r_D(1 - T_C) + \frac{E}{V}r_E $$

Her er $T_C$ skattesatsen og $V = E + D$, så $\frac{E}{V}$ er egenkapitalandel og $\frac{D}{V}$ er gjeldsandel.

Nåverdi (NV)

Verdien av 1000 kr nå er høyere enn 1000 kr om et år (pga tap av potensielle renter og denslags). Skal du finne nåverdien til 1000 kr om et år, kan du stille deg følgende spørsmål: Hvor mye penger må jeg sette inn i bank-kontoen min nå for at jeg skal ende opp med 1000 kr om et år? La oss si at renten er 3%. Regnestykket blir da:

x * 1.03 = 1000 kr

x = 1000 kr / 1.03 $\approx$ 971 kr

Formel: $NV = \sum_{t=1}^N \frac{C_t}{(1 + r_t)^t}$

Hvor $r_t$ er rente, $t$ om hvor mange år og $C_t$ er kontantstrøm for året. Husk å regne med skattefordel for gjeld (se under).

Nåverdien kan også finnes ved å ta Laplace-transformen av kontantstrømmen $C(t)$, og sette $s=r$.

Ofte snakker vi om nåverdier i forhold til prosjekter som vil tjene penger om ett/flere år. Da bruker vi ikke fastrenten i banken til å diskontere, men den forventede avkastningen til det beste alternativet med samme risiko som prosjektet.

Likviditetsgrad

Likviditetsgrad 1 aka Current Ratio = $\frac{omløpsmidler}{\text{kortsiktig gjeld}}$

Måler en bedrifts evne til å tilbakebetale egne betalingsforpliktelser.

Omløpsmidler inkluderer Varelager, fordringer, investeringer og kontantbeholdning.

Likviditetsgrad 2 aka Acid Test Ratio = $\frac{omløpsmidler-varelager}{\text{kortsiktig gjeld}}$ Altså samme som L1, men uten varelager som regnes som det minst likvide omløpsmiddelet.

L1 bør være større enn L2.

Skattefordel for gjeld

Du får en skattefordel av rentene på gjelda di. Det betyr at du slipper å betale skatt tilsvarende skattesatsen av renta på gjelden. Med andre ord beregnes det slik:

$$ (r_D \cdot D ) \cdot T $$

Hvor $r_D$ er renta på gjelden, $D$ er gjelden og $T$ er skattesatsen.