# Hvordan ikke stryke i tekled 1. Gjør oppgaver (tidligere eksamensoppgaver) fra [kramster.it](http://kramster.it) eller [webutvikling.org/tekled](http://webutvikling.org/tekled) eller Ace Education [http://aceweb.herokuapp.com](http://aceweb.herokuapp.com) 2. Pugg matteformlene og regnereglene under 3. Ikke forsov deg til eksamen, og husk hvor eksamen er. # Organisasjonsteori ## Differensiering Prosessen hvor en organisasjon ordner folk og ressurser til de organisatoriske oppgavene som skal løses. Man etablerer forholdet mellom oppgaver og hvilken autoritet som er nødvendig for å oppnå målene til organisasjonen. Differensiering kommer som en konsekvens av at arbeidsoppgavene blir for mange og ulike til at alle kan gjøre alle oppgavene. || Horisontal differensiering || Spesialisering i ulike funksjoner og divisjoner. Funksjoner: Underenhet satt sammen av mennesker som innehar lik kompetanse eller bruker samme type kunnskap, verktøy og teknikk for å løse sine arbeidsoppgaver. Divisjon: Underenhet som består av en samling funksjoner|| || Vertikal differensiering || Inndeling ved at organisasjonsmedlemmene har ulik autoritet. Kalles også hierarkiklassifisering. Autoritet vurderes ut fra hvilken grad medlemmene har makt til å holde andre ansvarlig for deres handlinger og å ta viktige beslutninger. || || Lav differensiering || I enkle organisasjoner. Arbeidsdeling er lite utbredt.|| || Høy differensiering || Komplekse organisasjoner. Utbredt arbeidsdeling. || ## Integrering Prosessen med å koordinere slik at alle oppgaver, divisjoner og funksjoner jobber mot organisasjonens felles mål. **Integreringsmekanismer** - Hierarki - Direkte kontakt mellom avdelinger - Midlertidige eller permanente tverrfaglige grupper/komiteer som jobber på bestemte prosjekter ## Sentralisering og desentralisering || Sentralisert organisasjon || Autoritet for å fatte beslutninger ligger hos toppledelse alene. || || Desentralisert organisasjon || Andre ledere enn toppledelse fatter beslutninger || ## Organisasjonsdesign ### Funksjonell struktur Strukturen hvor personer med like roller, kunnskap og egenskaper plasseres sammen i enheter. **Fordeler:** - Spesialisering gir bedre læringsmiljø - Disiplinering gjennom gruppenormer **Ulemper/problemer:** - Kommunikasjonsproblemer: Økt spesialisering skaper også større avstand mellom spesialister på ulike områder. - Sammenligningsproblematikk Vanskelig å måle de ulike enhetene mot hverandre. - Lokaliseringsproblematikk: Sentralisering eller desentralisering. Geografisk spredning. - Mange ulike kundegrupper - Må potensielt bruke mye tid på hverdagslige koordineringsutfordringer fremfor langsiktige strategier **Bra dersom: ** - Bedriften tilbyr få produkter - Varen som bedriften tilbyr tilbys på et lavt antall steder - Bedriften selger til en generell gruppe kunder ### Divisjonsstruktur Vi fordeler funksjoner i divisjoner. Det er flere måter å dele i divisjoner på (se under). **Hvorfor ha divisjonsstruktur?** Organisasjonen din begynner å bli eller har blitt så stor at den gamle funksjonelle strukturen begynner å bli ineffektiv. Da er det gunstig å finne en ny måte å dele det inn på, og det å bruke en divisjonsstruktur gjør at du kan dele organisasjonen din inn i mindre enheter. Man kan bestemme hvordan divisjonene skal deles inn basert på hvilke problemer organisasjonen møter. Er det for eksempel lokale variasjoner i hva kundene ønsker, kan man gå for en geografisk struktur. #### Produksjonsstruktur Organisasjonens produkter fordeles i divisjon basert på likheter og ulikheter. En divisjon har ansvaret for et produkt. Man kan videre organisere felles og særegne funksjoner på ulike måter: ##### Produktdivisjonsstruktur Man benytter seg av sentraliserte støttefunksjoner som hjelper flere produksjonslinjer. Man har hver funksjon ikke sin egen støttefunksjon, for det blir veldig dyrt. Man trekker ut felles funksjoner til støttefunksjoner, og lar altså disse støtte alle. Sentrale støttefunksjoner kan lage interne team som fokuserer på en produktdivisjon, og med det tillater de spesialisering på en divisjon, samtidig som de kan dele kunnskap med andre team. ##### Multidivisjonsstruktur I tilfellet produktdivisjonene er for kompliserte og ulike, hver produktdivisjon sin egen støttefunksjon. Dette vil kunne gi økt effekvtivitet vha. klar arbeidsfordeling mellom ledelse av divisjoner og konsern. Man vil ha bedre mulighet for intern kontroll, og man har potensiale for større profitt ved at de ulike produktdivisjonene kan konkurrere og se hvem som har størt profitt (intern konkurranse). Det interne arbeidsmarkedet blir også bedre, ved at divisjonsledere ser muligheten for forfremmelse (og de inne i en divisjon kan rykke oppover osv.) Med andre ord øker vertikal differensiering med denne strukturen. Ulemper strukturen kan føre til er at det blir ubalanse mellom konsern og divisjon (mindre tilknytning osv.), manglende koordinering mellom divisjoner (lavere kunnskapsdeling som følge av økt konkurranse internt) og generelt mer intern kamp. Videre kan det bli problemer med internprising (priskonkurranse om spesialiserter og støttefunksjoner), det kan bli kommunikasjonsproblemer og økt byråkrati. ##### Produktteamstruktur Dette er en mellomting mellom de to foregående. Her plasserer man spesialiseter fra de ulike støttefunksjonene i egne produktuviklingsteam. Disse utgjør komplette divisjoner. Medlemmer av denne støttefunksjonen er da tilknyttet og har lojalitet til sin funksjon, fremfor til noen divisjon. De koordinerer med de andre divisjonene ettersom deres hjelp og tjenester trengs. #### Geografisk struktur Her organsierer man organiasjonen basert på behov i på de ulike geografiske stedene. På den måten kan man tilpasse produkt/tjeneste etter lokale behov. Man kan sentralisere noen funksjoner som passer slik, f.eks. felles funksjoner kan sentraliseres og støtte alle de geografiske avdelingene. #### Markedsstruktur Her tar man utgangspunkt i ulike kundegrupper fremfor produksjon. Hver divisjon fokuserer på behovene til en enkelt kundegruppe. Felles funksjoner kan ligge sentralt i konsernet. ### Matrisestruktur Grupperer mennesker etter funksjon og prosjekt/produkt: - Matrise viser funksjonsansvar vertikalt, og produktansvar horisontalt - Personer i strukturen rapporterer gjerne til to sjefer samtidig: Leder for produktteam, og til den funksjonelle lederen. - Koordinering og integrasjon gjøres vha. team - Er gjerne flat. **Fordeler:** - Tverrfaglige team - Åpen kommunikasjon mellom faglige spesialister - Maksimerer bruk av spesialister - Ettersom man kombinerer et fokus på funksjon og produkt vil man oppmuntre til både kostnads- og kvalitetsfokus. **Ulemper:** - Ikke faste roller, noe som kan skape ustabile forventinger til hverandre - Konflikt mellom funksjons- og produktenheter - Potensielt autoritetsvakum - Sterke uformelle organisasjoner Kan innføre multidivensjonell matrisesektorer kan hjelpe mot problemer med integrasjon. ### Nettverksstruktur En gruppe/klynge av organisasjoner eller bedrifter som koordinerer ved hjelp av kontrakter og avtaler. Kan mao. ha et nettverk av leverandører, produsenter og distributører. **Fordeler:** - Lavere produksjonskostander - Redusert internt byråkrati (mindre organisasjoner) - Mer fleksibelt - Kan enkelt erstatte noder/nettverkspartnere **Ulemper:** - Mye gjensidig tilpasning - Vanskelig og kompleks verdikjede ### Ansatte mot ledernivåer || **Antall ansatte** || **Antall ledernivåer**|| || > 1000 || 4 || || ~3000 || 7 || || 10-100 000 || 9-10 || Antall ledernivåer er ikke proporsjonalt med antall ansatte. ## Individ og gruppe De ansatte kan både jobbe i team og alene. Hva motiverer dem, og hvordan henger de sammen, og hvor godt fungerer egentlig teamarbeid? ### Motivasjonsteorier Det er fire større teorier knyttet til hva som motiverer ansatte. #### Behovsteorier ##### Maslows behovshierarki/behovspyramide Går ut på at man har fem universelle behov som er bygd opp i et hierarki av viktighet.  ##### Alderfers ERG Teori Går ut på at man har tre universlle behov som er bygd opp i et hierarki av viktighet. - Eksistens - Tilknytning - Personlig vekst #### Forventingsteorier Forventningsteori stipulerer at en person er motivert til å velge det alternativet som vedkommende kommer frem til har det mest attraktive resultatet. Gjøres basert på: || Valens || Hvor attraktivt er resultatet? || || Instrumentalitet || Hva er sammenheng mellom resultat og jobbprestasjon? || || Forventinger || Hva er sammenhengen mellom innsats og jobbprestasjon? || - Ved en innsats må forventingene være høye. De må være av den oppfatning av at dersom de prøver hardt, kan de levere på et høyt nivå. - Ved gjennomførelse må instrumentalitet være høy. Den ansatte må være av den oppfatning at de vil få spesielle utfall dersom de leverer på et høyt nivå. - Ved utfallet må valens være høy. Den ansatte må ønske de utfallene som vil inntreffe dersom de presterer godt. #### Samsvarsteori Spørsmålet her er om det er et tilfredstillende _samsvar_ mellom det man leverer og det man får igjen for det, mao. input mot resultat. Alle ansatte vil ha en følelse av hva som skal til for oppnå ulike resultater. Dette er basert på erfaring og/eller observasjoner. Dette kan ikke gjøres objektivt, med andre ord er det de ansattes oppfatning av hvordan deres input opp mot resultat er, sammenlignet med andre. Resultater kan være: - Lønn - Ekstra goder - Tilfredshet med jobben - Sosial status - Muligheter for forfremmelse - Jobbsikkerhet Input, eller det som de ansatte gjerne mener bør føre til økte resultater: - Spesielle ferdigheter - Trening og/eller utdanninger - Erfaring - Innsats og tid #### Rettferdighetsteori Opplever eller oppfatter man at prosedyrene rundt det å evaluere input opp mot resultat/prestasjoner, samt fordeling av resultater er rettferdig? Dersom de ansatte oppfatter situasjonen sin som rettferdig, vil de også være mer motiverte. Faktorer som bestemmer rettferdighet: - Personlig behandling av ansatte - I hvilken grad lederne kan forklare eller legge frem sine beslutninger Med andre ord er det hvordan enkelte prosedyrer fungerer, og hvordan beslutninger tas ut fra dem som er de viktigste her. Eksempelvis hvordan prestasjoner evalueres, hvordan resultat og belønninger fordeles og hvordan klager behandles. ### Personlighet og evner **Egenskaper** Hva en person er kapabel til å gjøre. Består av kognitive og fysiske egenskaper, samt emosjonell intelligens. #### De fem personlighetsdimensjonene || Nevrotisisme || Hvor lett man blir bekymret, er sårbar overfor kritikk fra andre og usikker på seg selv || || Ekstroversjon || I hvilken grad man liker samvær med mange mennesker. || || Åpenhet for erfaring || I hvilken grad man er åpen for nye idéer, er søkende og nysgjerrig. || || Medmenneskelighet || I hvilken grad man er positivt symptatisk innstilt ovenfor andre menneske, og innstilt på å hjelpe. || || Planmessighet || I hvilken grad man kan kontrollere impulser og beherske seg for å kunne utsette å tilfredstille kortsiktige mål for langsiktige. || #### Personlighetsbegreper || Kontrollplassering || Hvordan man forklarer hendelser. Ytre kontrollplassering vil si at man gjerne forklarer det med årsaker utenfor seg selv, mens ved indre kontrollplassering vil man gjerne forklare ting i krav av seg selv. Eksempel på hendelse kan være at man har levert et godt resultat || || Selvbevissthet || I hvilken grad man forsøker å kontrollere inntrykket en gir. || || Selvtillit || Grad av stolhet over seg selv og egne evner. || ### Teamarbeid Teamarbeid er stort sett alltid bra, spesielt for innovasjon. Det er dog noen ulemper også. **Fordeler:** - Større tilgang til kunnskap og informasjon - Større bredde i erfaringer og perspektiver - Flere muligheter for kryssfertilisering, altså større sjanse for å kunne bygge på andres ideer - Det å involvere flere i problemløsning øker forståelse, aksept, eierskap og forpliktelse til løsningene man lager - Det vil være større muligheter for gruppeutvikling (sammensveising, vennskap, kommunikasjon) **Ulemper:** - Sosialt press kan skape uniforme tanker, dvs. man ensretter og mister hele poneget med teamarbeid. Dersom man begrenser antallet bidrag, og skaper konformitet, er ikke lenger gruppearbeid gunstig - Gruppetenkning kan være et problem ved at man velger den løsningen flest er enige om, men som ikke nødvendigvis er den beste løsningen - Eventuelle dominerende personer kan påvrke utfallet i større grad - Hver enkelt person har et mindre ansvar, og dette øker risikotoleransen til temaet som helhet - Eventuelle konflikter innad i gruppa kan skape et usunt konkurransemiljø, noe som fører til at man igjen mister poenget med gruppearbeid. Som man ser går ulempene stort sett ut på at ting går dårlig hvis man ikke har en god gruppe. ### Arbeids- og jobbdesign || Arbeidsdesign || Generelle prinsipper som bestemmer bredde på oppgaver, og grad av skjønn || || Jobbdesign || Forming av en spesiell oppgave. || Ytterpunkter for arbeidsdesign er direkte og indirekte kontrollprinsipper. Ved bruk av direkte prinsipper er organsiasjonen typisk sentralisert og bygge på byråkratiske prinsipper. De har mangle regler, og lav tillit til sine ansatte. Indirekte er tilsvarende brukt på motsatt ende av skalaen. #### Direkte kontrollprinsipper - Ufaglærte, fragmenterte oppgaver - Arbeid og tenkning separert - De ansatte har en enkelt ferdighet - De ansatte gjør den samme oppgaven hele tiden - De ansatte styrer hverken fart eller rekkefølge på oppgavene (standardisert løp) - De ansatte overvåkes tett - Inspektør kontrollerer kvaliteten - Dersom arbeidet gjøres i grupper, er det en formann eller leder som fordeler roller og oppgaver #### Indirekte kontrollprinsipper - Oppgaver for faglærte - Arbeidsoppgavene kombinerer arbeid og tenkning - De ansatte har flere ferdigheter - De ansatte gjør forskjellige oppgaver til ulike tider - De ansatte kan kontrollere hastighet og rekkefølge på oppgavene - De ansatte er ikke overvåket, men overvåker seg selv. - De ansatte er selv ansvarlige for kvaliteten - Dersom arbeidet gjøres i grupper, fordeler de ansatte selv roller og ansvar # Kunnskap og læring ## Eksplisitt vs. taus kunnskap Taus kunnskap er kunnskap man opparbeider seg gjennom å utføre en aktivitet, og lar seg vanskelig forklare med ord. Eksplisitt kunnskap har blitt lagret på et format som er lett tilgjengelig for andre, f.eks. som tekst i en manual. [Ikujiro Nonaka](http://en.wikipedia.org/wiki/Ikujiro_Nonaka) sin SECI-modell definerer fire metoder for å konvertere kunnskap: || **Socialization** || Det å overføre taus kunnskap fra en person til en annen || || **Externalization** || Det å gjøre taus kunnskap eksplisitt || || **Combination** || Å overføre eksplisitt mellom ulike former. Kategorisere og sammensette ulike typer eksplisitt kunnskap. || || **Internalization** || Å gjøre eksplisitt kunnskap til taus kunnskap. At man setter seg inn i den eksplisitte kunnskapen og gjør den til sin egen. || SECI-modellen, , hentet fra forelsning.no sitt kompendium:  ## Blacklers kunnskapstyper Blackler beskrev en del kunnskapstyper: || Embodied knowledge || Hva vi kan gjøre i praksis, omfatter læring gjennom erfaring og er avh. av kontekst. || || Encultured knowledge || Prosessen for å oppnå felles forståelse. || || Embedded knowledge || Innbakt i systematiske rutiner og prosesser. || || Encoded knowledge ||Representert av symboler og tegn, som brukerhåndbøker || || Embrained knowledge || Det vi har i hodene våre. Avh. av begrepsmessige og kognitive evner. || Basert på disse beskrev han ulike organisasjonstyper (figur fra Forelesning.no sitt kompendium):  ## Læringssystemer Handler om hvilket system en organisasjon bruker for å kunne lære, og dermed innovere. ### Inkrementelle innovasjoner || Verdiskaping || Benytter planleggingssystemer med avvikshåndtering. Stort fokus på resultater. Forventningslæring og eksplisitt kunnskap. || || Forbedring || Produkttester og feedback fra kunder. Stort fokus på prosessen og hvordan forbedre den. Erfarings- og forventingslæring Mye taus kunnskap som man ønsker og forsøker å gjøre eksplisitt.|| ### Radikale innovasjoner || Kompetansebygging || Strategisk planlegging fra toppledelsen, gjerne da i form av prosjekter. Her er det et fokus på implementasjon, og det innebærer både erfarings- og forventningslæring. Mye taus kunnskap som man ønsker å gjøre eksplisitt || || Fremkommede strategier || Idéledelse ved intra- eller entrepenørskap, med et fokus på muligheter. Erfaringsbasertlæring basert på taus kunnskap. || # Entrepenørskap og finans ## Innovasjon og mulighetsøking **Hva er innovasjon?** En prosess der en bedrift bruker sine ressurser og kompetanse til å utvikle nye produkter og tjenester. Det er tilknyttet høy risiko (det er bare 12-20% som lykkes). For å kunne innovere må man kunne identifisere og gjenkjenne muligheter, og kunne gripe disse. Timing er viktig for å gripe muligheter. Man må skille mellom mulighet og idé. Det er tre ulike fremgangsmåter for å vurdere om en idé tilfredstiller kriteriene som kjennetegner en mulighet (Barringer og Ireland (2010)): 1. Trendobservasjon: _Man må kunne observere trender og studere hvordan de skaper muligheter for å kunne selv identifisere muligheter. Økonomiske, sosiale og teknologiske trender._ 2. Problemløsning: _"Every problem is a brilliantly disguised opportunity"_ - John Gardner 3. Identifisere hull i markedet: _Mennesker finner ikke et produkt eller tjeneste de ønsker seg._ **Sentrale personlige egenskaper ved entrepenører:** - Erfaring - Kognitive evner - Sosiale nettverk - Kreativitet ### Innovasjonens seks dimensjoner - I forretningsmodell - Verdi for kunden - Verdikjeder - Målgruppe i markdet - Teknologisk - Nye produkter og tjenester - Prosessteknolgoier (usynlig for kunde, som maskiner, utstyr og kompetanse) - Støttende teknologier (raskere utførelse og levering) ### Typer innovasjon || **Navn** || **Beskrivelse ** || || Inkrementelle || Små forbedringer|| || Semi-radikale || Større endringer i enten innovasjon i forretningsmodell eller teknologisk innovasjon || || Radikale || Dramatsike endringer i både teknologisk- og forretningsinnovasjon. Kan endre konkurransemarkedet bedriften opererer i, og skape nye markeder. || Andre typer innovasjon: || Ersatz radikale innovasjoner || Brukes iblant for å dekke tilfellet hvor det er to semi-radikale innovasjoner hver på sin dimensjon, samtidig. Resultatet vil ofte være det samme som en radikal innovasjon. || || Destruktive innovasjoner || Brukes om radikale og semi-radikale for å vise at de endrer markedet på en slik måte at tidligere investeringer er verdiløse. || ### Innovasjonskilder  || Knowledge push/need pull|| _Knowledge push:_ Forskning skaper nye produkter eller muligheter, utfordringen ligger i å finne marked eller en måte å anvende det på. _Need pull:_ Identifisere behov, og forsøke å møte behovet. || || Brukere som innovatører || Innovere ved å aktivt lytte til brukerne|| || Exploitation versus exploration|| Exploitation: Utnytte kompetansen man har. Exploration: Utforske nye muligheter, og tilegne seg ny kunnskap utenfor eget kunnskapsdomene. || || Global innovation || I en bedrift med spesialiseringsbasert struktur: Ha globale sentere med spesialisering. Med integrasjonsbasert struktur: Mindre enheter spredt over hele verden. Alle er med og bidrar til utvikling og innovasjon på flere områder. || || Markeder i utviklingsland || 80 % av verdens befolkning lever under fattigdomsgrensen. Kalles BoP (Bottom of the Pyramid). Viktig for fremtidens innovatører. || ### Søkestrategier Tidd og Bessants 12 strategier for hvordan en bedrift kan søke eksternt etter idéer: - Sende speidere - Utforske forskjellige fremtidsscenarioer - Bruke Internett - Samarbeide med aktive brukere - Dypdykking - Prøving og feling - Mobilisere «mainstreamen» ved å hente inn mainstream-aktører i innovasjonsprosessen - Corporate ventures - Corporate entreprenørskap og intraprenøring, altså stimulere til innovasjon internt - Bruke kunnskapsmeglere - Overlag diversitet, dvs. bevisst bruke team og grupper på tvers av fagfelt - Idégenereringsprosesser, altså bruke verktøy/leker etc. som innbyr til kreativitet ### Beskytte innovasjoner Det er tre måter å beskytte en innovasjon på: || Patenter || Monopolrettigheter på et innovativt produkt. Varer i 20 år. || || Varemerker || Rettigheter knyttet til et merkenavn. || || Copyright/Opphavsrett || Retten til å selge/produsere/fremstille et litterært, vitenskapelig eller kunsterisk verk. Gjelder normalt til 70 år etter opphavsmannens dødsår. || ### Produktets livssyklus || **Fase** || **Beskrivelse** || || Tilblivelse || Lav etterspørsel. Kundene er usikre på hva produktet har å tilby. || || Vekst || Etterspørselen øker raskt. || || Modenhet || De fleste kunder har kjøpt produktet en gang || || Nedgang || Radikal innovasjon har gitt nytt produkt || ## Dokumentasjon ### Mulighetsanalyse Dette er også kalt en _syretest_, og er en innledende vurdering av muligheten, da alle aspektene ved den. Dokumentet (analysen) består av: || Produkt/tjenestekonsept || Beskrivelse av produktet. Hvilke problemer løser det, og hvordan? || || Marked/bransje || Hvordan kan markedet segmeneteres? Hvordan ser næringskjeden ut? Hvilke konkurrenter finnes, og hvordan er inngangsbarrierene? Hvem er kunden? Kundenytte? || || Organisasjon || Team, ressurser og aktuelle forretningsmodeller? || || Økonomi || Overordent økonomisk potensial, størrelse på marked? Kapitalbehov og finansiering? || ### Forretningsplan Skal avklare forrentningsideens muligheter og risiko. Det er et dynamisk dokument, og oppdateres stadig. **Hvordan brukes plandokumentet?** ||Internt || Hjelper å styre fremtidige handlinger og bida til intern kunnskapsutvikling. || ||Eksternt || Kommuniserer til dagens og fremtidige eiere/investorer, kunder, leverandører og andre interessenter. || **Tre forretningsplaner** || **Navn** || **Lengde** || **Beskrivelse** || || Oppsummering (summary) || 10-15 sider || Brukes i tidlige stadier for å se om potensielle investorer kan være interesserte. || || Full forretningsplan || 25-35 sider || For nye bedrifter på jakt etter finansiering. || || Driftsforretningsplan (operational) || 40-100 sider || Ment for intern bruk for å styre fremtidige handlinger.|| ## Finansiering ### Ulike typer finansiering || **Navn** || **Beskrivelse** || || Personlig finansiering || Fra personlige fond, venner og familie eller ved bootstrapping (dvs. skaffe penger uten å låne, eks. ved å bruke mindre. Gjerne kjøpe billigere inventar og kontor, kjøpe brukt utstyr, tilbakeholde lønn etc.).|| || Lån || Eks. banklån eller pantelån || || Offentlig støtte / «Snille» penger || Innovasjon Norge etc. || || Business angels || Private investorer som tilbyr kapital direkte til unoterte bedrifter hvor de ikke har noen tidligere formell eller familiær forbindelse. Kommer inn på tidlig tidspunkt, med interesse for profitt i et lengre perspektiv. De stiller gjerne med kompetanse . De får gjerne 35-40 % utbytte, og mange ønsker å være med på å styre bedriften. || || Venture kapitalfond || Investerer penger tidlig i bedrifter med stort vekstpotensial. De ønsker å få igjen i et kortere perspektiv enn business angels, og er derfor villige til å investere i prosjekter med høy risiko, og få avkastning i form av kursoppgang. Fondene er gjerne spesialiserte innenfor en fase eller bransje. || || Corporate venture || Ikke-finansielt selskap som investerer indirekte, via en uavhengig venture kaptitalist, eller direkte ved å kjøpt av en minoritetspost i et mindre unotert foretak. Investerer i unge teknologibaserte foretak for å få innsikt i ny teknologi. Ute etter synergier mellom foretak. || #### Hva gjør venture fond? 1. Før investering: - Siling av potensielle investeringsobjekter - Due diligence: Etterforskning/undersøking av bedriften før man evt. skriver under kontrakt. - Forhandling/kontraktsutforming 2. Etter investering - Overvåking og kontroll av porteføljebedrifter - Bidrar som konsulenter for bedriftene 3. Nye fond - Opprettelse av nye fond - Bearbeider eksisterende og nye investorer. ### Investeringsrisikoer || Teknologirisiko || Risiko knyttet til teknologi, som for eksempel hva som er mulig med tilgjengelig teknologi, tid det tar for å utvikle nødvendig teknologi. || || Markedsrisiko || Risikoen knyttet til markedet man skal operere i. || || Agentrisiko || || # Økonomi ## Produksjonsteori **P** = pris = en eller annen funksjon av Q, typisk $P = 1000 - Q$ eller liknende. **Q** = produksjonsmengde **FC** = faste kostnader, uavhengig av produksjonsmengde Q **VC(Q)** = variable kostnader, en funksjon av Q **TC(Q)** = totalkostnad = $FC + VC(Q)$ **MC** = marginalkostnad = $MC(Q) = TC'(Q)$. Kostnaden for å produsere én ekstra enhet. **AC** = gjennomsnittskostnad = $\frac{TC(Q)}{Q}$ Minimale gjennomsnittskostnader når $AC'(Q) = 0 \implies MC = AC$, dvs. gjennomsnittskostnader er minimert når marginalkostnad er lik gjennomsnittskostnad. ## Inntekter og etterspørsel **E** = Egenkapital **D** = Debt = Gjeld **TR(Q)** = totalinntekt = $P \times Q$, typisk $10000000 + 1000Q + Q^2$ eller noe **MR** = marginalinntekt (økningen i inntekten du oppnår på å selge én ekstra enhet) = $TR'(Q) = P(Q) + P'(Q)\cdot Q$ $MR = P (1 - \frac{1}{\epsilon})$, etterspørsel må være elastisk for at MR er positiv **Passiva** = $P = E + D$ **Egenkapitalandel** = $\frac{E}{E + D} = \frac{egenkapital}{egenkapital + gjeld}$ **Gjeldsgrad** = $\frac{Gjeld}{egenkapital}$, alternativt $\frac{forpliktelser}{eiendeler}$. **Gjeldsandel** = $\frac{D}{V} = \frac{D}{D + E} = \frac{Gjeld}{Gjeld + egenkapital}$ **Totalkapitalrentabilitet** = $ \frac{(ordinært resultat før skattekost + rentekostnader) \cdot 100}{(gjennomsnittlig totalkapital)}$ **Egenkapitalrentabilitet** = $\frac{\text{ordinært resultat} \cdot 100}{Egenkapital} $ **Forventningsverdi** = $E = \sum_i x_i \cdot p_i$ Eksempel: Det er 30% sannsynlig at du får 160000 kr og 70% sannsynlig at du får 120000 kr. Forventningsverdien er da $E = 30 \% \cdot 160000 kr + 70 \% \cdot 120000 kr = 132000 kr$ **$\beta$** = hvor mye en ting svinger i forhold til markedsverdien. Eksempel: Om $\beta = 2$ så har aksjen en tendens til å gå opp eller ned med 2% om markedet går opp eller ned med 1% ### Etterspørselselastisitet Kjennes også som Price Elasticity of Demand (PED). **$\epsilon$** = etterspørselselastisitet

Viser hvordan etterspørsel responderer på pris og inntekt. Høyere elastisitet betyr at etterspørselen er mer utsatt for endring. Inntektene er maksimert når prisen er satt slik at $\epsilon = 1$. $\epsilon > 1 \implies$ etterspørselen er elastisk. Dette er vanligvis ikke tilfellet. $\epsilon < 1 \implies$ etterspørselen er uelastisk. ### Konsumentoverskudd Konsumentoverskudd er definert som differansen mellom maksimal betalingsvillighet og faktisk betaling: $KO = \int_0^{Q^*} P(Q) dQ - P^* \times Q^*$ ### Produsentoverskudd Differansen mellom inntekter og kostnader for bedriften: $PO = P^* \times Q^* - \int_0^{Q^*} MC(Q) dQ$ ### Samfunnsøkonomisk overskudd $SO = KO + PO$, altså summen av konsumentoverskuddet og produsentoverskuddet ### Profitt Profitten er gitt ved: $$ \pi = TR(Q) - TC(Q) $$ Dvs. totalinntekt (Total Revenue) minus totalkostnad (Total Cost). Profitten maksimeres når $MR = MC$, dvs. at marginalinntekt er lik marginalkostnad. Dersom en bedrift ikke har MR = MC kan de: - Øke produksjonen hvis MR > MC - Redusere produksjonen hvis MR < MC I et monopol er maksimal profitt i stedet gitt ved $$ \pi = P^*Q^* - TC(Q^*) $$. Finner $Q^*$ ved å sette MR = MC. Setter $Q^*$ inn i uttrykket for P, altså $P^* = P(Q^*)$. For en forespørsel av formen $P=a-bQ$ vil inntekten maksimeres ved $$Q=\frac{a-MC}{2b}$$ ### Markedsinndelinger || Frimarked || Flere tilbydere. Konkurrerer på like premisser. || || Monopol || Kun en selger. || || Oligopol || Markedet er dominert av noen få tilbydere. Her kan prisnedsettelse utløse priskrig, hvor tilbyderne potensielt vil selge med tap for å beholde markedsandel. || ### Cournot-duopoler og Nash-likevekt Et Cournot-oligopol vil være et Cournot-duopol hvor det altså er to tilbydere. To bedrifter produserer noe med lik marginalkostnad MC. Etterspørselen er gitt av $P(Q) = A - BQ$ hvor A og B er konstanter og Q er total mengde i markedet. Ulike mengder Q1 og Q2 produseres av hver bedrift. Ved Nash-likevekt er produksjonsmengden: $Q_C = 2 * \frac{A - MC}{3B}$ ## Investeringsanalyse ### Capital Asset Pricing Model (CAPM) *KVM (kapitalverdimodellen)* Investorer ønsker høy forventet avkastning i forhold til risiko. Risikopremien man kan hente ut kan man få fra kapitalmarkedslinjen.  Uttrykkes ved: $$ r = r_f + \beta (r_m - r_f) $$ $r$ er avkastningen, $r_f$ er risikofri rente og $r_m$ er forventet markedsavkastning. $r_m - r_f$ kalles markedsrisikopremien (Noen ganger kan denne bli oppgitt istedet for markedsavkastning). $\beta$ er for aksjen, dvs. endring i aksjeverdi. **Eksempel:** En aksje har en beta på 1,5. Risikofri rente er 3 % og forventet markedsavkastning er 7 %. Da blir avkastningen: $$ r = 0.03 + 1.5(0.07 - 0.03) = 0.09 = 9 \% $$ ### Diversifisering Diversifisering betyr at man har mange ulike aksjer med det som hensikt å senke den totale risikoen til en portefølje. Diversifisering i en portefølje er når risiko (standardavvik) er mindre enn veid snitt til investeringene i porteføljen. Diversifiseringseffekten er størst når aksjene er negativt korrelert. Da svinger de motsatt av hverandre. Er de positivt korrelerte svinger de med hverandre. || Diversifiserbar risiko || Del av total risiko som kun gjelder det spesifikke prosjektet. Denne kan unngås ved å øke porteføljen. || || Ikke-diversifiserbar riksiko || Resterende del av risiko, altså den som er felles risiko. Kalles også systematisk risiko. Kan ikke diversifiseres vekk. || ### WACC *after tax weighted average cost of capital* Et fast avkastningskrav som fanger opp skattefordelen ved å ha gjeld. $$ \text{WACC} = \frac{D}{V}r_D(1 - T_C) + \frac{E}{V}r_E $$ Her er $T_C$ skattesatsen og $V = E + D$, så $\frac{E}{V}$ er egenkapitalandel og $\frac{D}{V}$ er gjeldsandel. ### Nåverdi (NV) Verdien av 1000 kr nå er høyere enn 1000 kr om et år (pga tap av potensielle renter, inflasjon og denslags). Skal du finne nåverdien til 1000 kr om et år, kan du stille deg følgende spørsmål: Hvor mye penger må jeg sette inn i bank-kontoen min for at jeg skal ende opp med 1000 kr om et år? La oss si at renten er 3%. Regnestykket blir da: x * 1.03 = 1000 kr x = 1000 kr / 1.03 $\approx$ 971 kr Formel: $NV = \sum_{t=1}^N \frac{C_t}{(1 + r_t)^t}$ Hvor $r_t$ er rente, $t$ om hvor mange år og $C_t$ er kontantstrøm for året. Husk å regne med skattefordel for gjeld (se under). #### Sannsynlighetsbetinget nåverdi Her ganger du hvert ledd med sannsynligheten for suksess for inneværende og foregående år. #### Netto nåverdi (NNV) $NNV = -I_0 + NV$ hvor $I_0$ er en investeringsutgift som påløper i år 0 ## Regnskap || Eksternt regnskap || Gir oversikt over inntekter, kostnader og overskudd. Balansen er delt opp i _aktiva_ og _passiva_. || || Internt regnskap || Også kjent som driftsregnskap. Brukes kun internt i bedriften, og er ikke underlagt noen regler.|| || Aktiva || Eiendeler egenkapital er blitt brukt på || || Passiva || Egenkapitaler og lån. || Innholdet i en balanse må være i balanse, dvs. at summen av aktiva og passiva må være lik. ### Likviditetsgrad **Likviditetsgrad 1** aka Current Ratio = $\frac{omløpsmidler}{\text{kortsiktig gjeld}}$ Måler en bedrifts evne til å tilbakebetale egne betalingsforpliktelser. Omløpsmidler inkluderer Varelager, fordringer, investeringer og kontantbeholdning. **Likviditetsgrad 2** aka Acid Test Ratio = $\frac{omløpsmidler-varelager}{\text{kortsiktig gjeld}}$ Altså samme som L1, men uten varelager som regnes som det minst likvide omløpsmiddelet. L1 bør være større enn L2. ### Skattefordel for gjeld Du får en skattefordel av rentene på gjelda di. Det betyr at du slipper å betale skatt tilsvarende skattesatsen av renta på gjelden. Med andre ord beregnes det slik: $$ (r_D \cdot D ) \cdot T $$ Hvor $r_D$ er renta på gjelden, $D$ er gjelden og $T$ er skattesatsen. ## Modigliani og Miller Modigliani og Millers andre proposisjon: Avkastning på egenkapital øker proporsjonalt med forholdet gjeld/egenkapital: $r_E = r_A + \frac{D}{E}(r_A - r_D)$ der $r_A$ er avkastningen på aktiva, $r_D$ er gjeldsrenta, $r_E$ er avkastningen på egenkapital, $D$ er gjeld og $E$ er egenkapital. Risikoen blir: $\beta_E = \beta_A + \frac{D}{E}(\beta_A - \beta_D)$ # Lenker ## Kompendium: - [Kompendium: «Nøkkelbegreper i Teknologiledelse», Reidulf 2012](http://folk.ntnu.no/oyas/fag/ti%C3%B84258/N%C3%B8kkelbegreper.pdf) - [Kompendium: Økonomidelen, Baumann 2012](http://folk.ntnu.no/audunfor/6.%20semester/Tekled/Notater%20-%20%C3%98konomidel%20-%20Einar%20Baumann.pdf) - [Forelesning.no sitt tekled kompendium](http://www.forelesning.no/kompendier/tekled/index.php) - [Amendor sitt kompendium](http://folk.ntnu.no/audunfor/6.%20semester/Tekled/Kompendium%20Teknologiledelse%20Amendor.pdf) ## Notater - [Organisasjonsdel](http://folk.ntnu.no/audunfor/6.%20semester/Tekled/Notater%20%E2%80%93%20Organisasjonsdel.pdf) ## Annet - [Kramster! (Quiz)](http://kramster.it) - [Webutvikling.org (Quiz)](http://webutvikling.org/tekled) - [En videreføring av Webutvikling.org sin quiz](http://tekled.meteor.com) - [Quiz](http://quiz.cxhristian.com/TIØ4258)