# Hvordan ikke stryke i tekled 1. Gjør oppgaver (tidligere eksamensoppgaver) fra [http://webutvikling.org/tekled](http://webutvikling.org/tekled) 2. Pugg matteformlene og regnereglene under 3. Ikke forsov deg til eksamen, og husk hvor eksamen er. # Organisasjonsteori ## Differensiering Prosessen hvor en organisasjon ordner folk og ressurser til de organisatoriske oppgavene som skal løses. Man etablerer forholdet mellom oppgaver og hvilken autoritet som er nødvendig for å oppnå målene til organisasjonen. Differensiering kommer som en konsekvens av at arbeidsoppgavene blir for mange og ulike til at alle kan gjøre alle oppgavene. || Horisontal differensiering || Spesialisering i ulike funksjoner og divisjoner. Funksjoner: Underenhet satt sammen av mennesker som innehar lik kompetanse eller bruker samme type kunnskap, verktøy og teknikk for å løse sine arbeidsoppgaver. Divisjon: Underenhet som består av en samling funksjoner|| || Vertikal differensiering || Inndeling ved at organisasjonsmedlemmene har ulik autoritet. Kalles også hierarkiklassifisering. Autoritet vurderes ut fra hvilken grad medlemmene har makt til å holde andre ansvarlig for deres handlinger og å ta viktige beslutninger. || || Lav differensiering || I enkle organisasjoner. Arbeidsdeling er lite utbredt.|| || Høy differensiering || Komplekse organisasjoner. Utbredt arbeidsdeling. || ## Integrering Prosessen med å koordinere slik at alle oppgaver, divisjoner og funksjoner jobber mot organisasjonens felles mål. **Integreringsmekanismer** - Hierarki - Direkte kontakt mello avdelinger - Midlertidige eller permanente tverrfaglige grupper/komiteer som jobber på bestemte prosjekter ## Sentralisering og desentralisering || Sentralisert organisasjon || Autoritet for å fatte beslutninger ligger hos toppledelse alene. || || Desentralisert organisasjon || Andre ledere enn toppledelse fatter beslutninger || ## Organisasjonsdesign ### Funksjonell struktur Strukturen hvor personer med like roller, kunnskap og egenskaper plasseres sammen i enheter. **Fordeler:** - Spesialisering gir bedre læringsmiljø - Disiplinering gjennom gruppenormer **Ulemper/problemer:** - Kommunikasjonsproblemer: Økt spesialisering skaper også større avstand mellom spesialister på ulike områder. - Sammenligningsproblematikk Vanskelig å måle de ulike enhetene mot hverandre. - Lokaliseringsproblematikk: Sentralisering eller desentralisering. Geografisk spredning. - Mange ulike kundegrupper - Må potensielt bruke mye tid på hverdagslige koordineringsutfordringer fremfor langsiktige strategier **Bra dersom: ** - Bedriften tilbyr få produkter - Varen som bedriften tilbyr tilbys på et lavt antall steder - Bedriften selger til en generell gruppe kunder ### Matrisestruktur Grupperer mennesker etter funksjon og prosjekt/produkt: - Matrise viser funksjonsansvar vertikalt, og produktansvar horisontalt - Personer i strukturen rapporterer gjerne til to sjefer samtidig: Leder for produktteam, og til den funksjonelle lederen. - Koordinering og integrasjon gjøres vha. team - Er gjerne flat. **Fordeler:** - Tverrfaglige team - Åpen kommunikasjon mellom spesialisert - Maksimerer bruk av spesialister - Ettersom man kombinerer et fokus på funksjon og produkt vil man oppmuntre til både kostnads- og kvalitetsfokus. **Ulemper:** - Ikke faste roller, noe som kan skape ustabile forventinger til hverandre - Konflikt mellom funksjons- og produktenheter - Potensielt autoritetsvakum - Sterke uformelle orgnaisasjoner Kan innføre multidivensjonell matrisesektorer kan hjelpe mot problemer med integrasjon. ### Nettverksstruktur En guppe/klynge av organisasjoner eller bedrifter som koordinerer ved hjelp av kontrakter og avtaler. Kan mao. ha et nettverk av leverandører, produsenter og distributører. **Fordeler:** - Lavere produksjonskostander - Redusert internt byråkrati (mindre organisasjoner) - Mer fleksibelt - Kan enkelt erstatte noder/nettverkspartnere **Ulemper:** - Mye gjensidig tilpasning - Vanskelig og kompleks verdikjede ### Ansatte mot ledernivåer || **Antall ansatte** || **Antall ledernivåer**|| || > 1000 || 4 || || ~3000 || 7 || || 10-100 000 || 9-10 || Antall ledernivåer er ikke proporsjonalt med antall ansatte. # Kunnskap og læring ## Eksplisitt vs. taus kunnskap Taus kunnskap er kunnskap man opparbeider seg gjennom å utføre en aktivitet, og lar seg vanskelig forklare med ord. Eksplisitt kunnskap har blitt lagret på et format som er lett tilgjengelig for andre, f.eks. som tekst i en manual. [Ikujiro Nonaka](http://en.wikipedia.org/wiki/Ikujiro_Nonaka) sin SECI-modell definerer fire metoder for å konvertere kunnskap: || **Socialization** || Det å overføre taus kunnskap fra en person til en annen || || **Externalization** || Det å gjøre taus kunnskap eksplisitt || || **Combination** || Å overføre eksplisitt mellom ulike former. Kategorisere og sammensette ulike typer eksplisitt kunnskap. || || **Internalization** || Å gjøre eksplisitt kunnskap til taus kunnskap. At man setter seg inn i den eksplisitte kunnskapen og gjør den til sin egen. || ## Blacklers typologier - Embodied knowledge - Encultured knowledge - Embedded knowledge - Encoded knowledge - Embrained knowledge # Entrepenørskap og finans ## Innovasjon **Hva er innovasjon?** En prosess der en bedrift bruker sine ressurser og kompetanse til å utvikle nye produkter og tjenester. Det er tilknyttet høy risiko (det er bare 12-20% som lykkes). ### Innovasjonens seks dimensjoner - I forretningsmodell - Verdi for kunden - Verdikjeder - Målgruppe i markdet - Teknologisk - Nye produkter og tjenester - Prosessteknolgoier (usynlig for kunde, som maskiner, utstyr og kompetanse) - Støttende teknologier (raskere utførelse og levering) ### Typer innovasjon || **Navn** || **Beskrivelse ** || || Inkrementelle || Små forbedringer|| || Semi-radikale || Større endringer i enten innovasjon i forretningsmodell eller teknologisk innovasjon || || Radikale || Dramatsike endringer i både teknologisk- og forretningsinnovasjon. Kan endre konkurransemarkedet bedriften opererer i. || Andre typer innovasjon: || Ersatz radikale innovasjoner || Brukes iblant for å dekke tilfellet hvor det er to radikale innovasjoner hver på sin dimensjon, samtidig. Resultatet vil være det samme. || || Destruktive innovasjoner || Brukes om radiale og semi-radikale for å vise at de endrer markedet på en slik måte at tidligere investeringer er verdiløse. || ### Beskytte innovasjoner Det er tre måter å beskytte en innovasjon på: || Patenter || Monopolrettigheter på et innovativt produkt. Varer i 20 år. || || Varemerker || Rettigheter knyttet til et merkenavn. || || Copyright/Opphavsrett || Retten til å selge/produsere/fremstille en litterært, vitenskapelig eller kunsterisk verk. Gjelder normalt til 70 år etter oppahvsmannens dødsår. || ### Produktets livssyklus || **Fase** || **Beskrivelse** || || Tilblivelse || Lav etterspørsel. Kundene er usikre på hva produktet har å tilby. || || Vekst || Etterspørselen øker raskt. || || Modenhet || De fleste kunder har kjøpt produktet en gang || || Nedgang || Radiakl innovasjon har gitt nytt produkt || ## Dokumentasjon ### Mulighetsanalyse Består av || Produkt/tjenestekonsept || Beskrivelse av produktet. Hvilke problemer løser det, og hvordan? || || Marked/bransje || Hvordan kan markedet segmeneteres? Hvordan ser næringskjeden ut? Hvilke konkurrenter finnes, og hvordan er inngangsbarrierene? Hvem er kunden? Kundenytte? || || Organisasjon || Team, ressurser og aktuelle forretningsmodeller? || || Økonomi || Overordent økonomisk potensial, størrelse på marked? Kapitalbehov og finansiering? || ### Forretningsplan Skal avklare forrentningsideens muligheter og risiko. Det er et dynamisk dokument, og oppdateres stadig. **Hvordan brukes plandokumentet?** ||Internt || Hjelper å styre fremtidige handlinger og bida til intern kunnskapsutvikling. || ||Eksternt || Kommuniserer til dagens og fremtidige eiere/investorer, kunder, leverandører og andre interessenter. || #### Tre forretningsplaner || **Navn** || **Lengde** || **Beskrivelse** || || Oppsummering (summary) || 10-15 sider || Brukes i tidlige stadier for å se om potensielle investorer kan være interesserte. || || Full forretningsplan || 25-35 sider || For nye bedrifter på jakt etter finansiering. || || Driftsforretningsplan (operational) || 40-100 sider || Ment for intern bruk for å styre fremtidige handlinger.|| ## Finansiering ### Ulike typer finansiering || **Navn** || **Beskrivelse** || || Personlig finansierng || Fra personlige fond, venner og familie eller ved bootstrapping.|| || Lån || Eks. banklån eller pantelån || || Offentlig støtte / «Snille» penger || Innovasjon Norge etc. || || Business angels || Private investorer som tilbyr kapital direkte til unoterte bedrifter hvor de ikke har noen tidligere formell eller familiær forbindelse. Kommer inn på tidlig tidspunkt, med interesse for profitt i et lengre perspektiv. De stiller gjerne med kompetanse . De får gjerne 35-40 % utbytte, og mange ønsker å være med på å styre bedriften. || || Venture kapitalfond || Investerer penger tidlig i bedrifter med stort vekstpotensial. De ønsker å få igjen i et kortere perspektiv enn business angels, og er derfor villige til å investere i prosjekter med høy risiko, og få avkastning i form av kursoppgang. Fondene er gjerne spesialiserte innenfor en fase eller bransje. || || Corporate venture || Ikke-finansielt selskap som investerer indirekte, via en uavhengig venture kaptitalist, eller direkte ved å kjøpt av en minoritetspost i et mindre unotert foretak. Investerer i unge teknologibaserte foretak for å få innsikt i ny teknologi. Ute etter synergier mellom foretak. || #### Hva gjør venture fond? 1. Før investering: - Siling av potensielle investeringsobjekter - Due diligence: Etterforskning/undersøking av bedriften før man evt. skriver under kontrakt. - Forhandling/kontraktsutforming 2. Etter investering - Overvåking og kontroll av porteføljebedrifter - Bidrar som konsulenter for bedriftene 3. Nye fond - Opprettelse av nye fond - Bearbeider eksisterende og nye investorer. # Økonomi **P** = pris = en eller annen funksjon av Q, typisk P = 1000 - Q eller liknende. **Q** = produksjonsmengde **FC** = faste kostnader, uavhengig av produksjonsmengde Q **VC(Q)** = variable kostnader, en funksjon av Q **TC(Q)** = totalkostnad = $FC + VC(Q)$ **AC** = gjennomsnittskostnad = $TC(Q)/Q$ **MC** = marginalkostnad = $TC'(Q)$ **TR(Q)** = totalinntekt = $P \times Q$, typisk $10000000 + 1000Q + Q^2$ eller noe **MR** = marginalinntekt (økningen i inntekten du oppnår på å selge én ekstra enhet) = $TR'(Q)$ $MR = P (1 - \frac{1}{\epsilon})$, etterspørsel må være elastisk for at MR er positiv **E** = Egenkapital **D** = Debt = Gjeld **Aktiva** = $A = E + D$ **Egenkapitalandel** = $\frac{E}{E + D} = \frac{egenkapital}{egenkapital + gjeld}$ **Gjeldsgrad** = $\frac{Gjeld}{egenkapital}$, alternativt $\frac{forpliktelser}{eiendeler}$. **Gjeldsandel** = $\frac{D}{V} = \frac{D}{D + E} = \frac{Gjeld}{Gjeld + egenkapital}$ **Totalkapitalrentabilitet** = totalrentabilitet = (ordinært resultat før skattekost + rentekostnader)/(gjennomsnittlig totalkapital)

**Forventningsverdi** = $E = \sum_i x_i \cdot p_i$ Eksempel: Det er 30% sannsynlig at du får 160000 kr og 70% sannsynlig at du får 120000 kr. Forventningsverdien er da $E = 30 \% \cdot 160000 kr + 70 \% \cdot 120000 kr = 132000 kr$ **$\beta$** = hvor mye en ting svinger i forhold til markedsverdien. Eksempel: Om $\beta = 2$ så har aksjen en tendens til å gå opp eller ned med 2% om markedet går opp eller ned med 1% ## Likviditestgrad **Likviditetsgrad 1** aka Current Ratio = $\frac{omløpsmidler}{kortsiktig gjeld}$ Måler en bedrifts evne til å tilbakebetale egne betalingsforpliktelser. Omløpsmidler inkluderer Varelager, fordringer, investeringer og kontantbeholdning. **Likviditetsgrad 2** aka Acid Test Ratio = $\frac{omløpsmidler-varelager}{kortsiktig gjeld}$ Altså samme som L1, men uten varelager som regnes som det minst likvide omløpsmiddelet. L1 bør være større enn L2. ## Markedsinndelinger || Monopol || Kun en selger. || || Oligopol || Markedet er dominert av noen få tilbydere. Her kan prisnedsettelse utløse priskrig, hvor tilbyderne potensielt vil selge med tap for å beholde markedsandel. || || Frimarked || Flere tilbydere. Konkurrerer på like premisser. || ## Etterspørselselastisitet **$\epsilon$** = etterspørselselastisitet = -Q' * P / Q Viser hvordan etterspørsel responderer på pris og inntekt. Høyere elastisitet betyr at etterspørselen er mer utsatt for endring. Inntektene er maksimert når prisen er satt slik at $\epsilon = 1$. $\epsilon > 1 \implies$ etterspørselen er elastisk. Dette er vanligvis ikke tilfellet. $\epsilon < 1 \implies$ etterspørselen er uelastisk. ## CAPM (capital asset pricing model) *KVM (kapitalverdimodellen)* Handler om at verdien til en aksje går mot kapitalmarkedslinjen $$ r = r_f + \beta (r_m - r_f) $$ $r$ er avkastningen, $r_f$ er risikofri rente og $r_m$ er forventet markedsavkastning. $r_m - r_f$ kalles markedsrisikopremien (Noen ganger kan denne bli oppgitt istedet for markedsavkastning). **Eksempel:** En aksje har en beta på 1,5. Risikofri rente er 3 % og forventet markedsavkastning er 7 %. Da blir avkastningen: $$ r = 0.03 + 1.5(0.07 - 0.03) = 0.09 = 9 \% $$ ## WACC *after tax weighted average cost of capital* $$ WACC = \frac{D}{V}r_D(1 - T_C) + \frac{E}{V}r_E $$ Her er $T_C$ skattesatsen og $V = E + D$, så E/V er egenkapitalandel og D/V er gjeldsandel. ## Profitt Profitten er gitt ved: $$ \pi = TR(Q) - TC(Q) $$ Dvs. totalinntekt minus totalkostnad. Profitten maksimeres når $MR = MC$, dvs. at marginalinntekt er lik marginalkostnad. Dersom en bedrift ikke har MR = MC kan de: - Øke produksjonen hvis MR > MC - Redusere produksjonen hvis MC < MR I et monopol er maksimal profitt i stedet gitt ved $ \pi = P^*Q^* - TC $, hvor du finner Q\* ved å sette MR lik null. og P\* = P(Q\*). ## Nåverdi (NV) Verdien av 1000 kr nå er høyere enn 1000 kr om et år (pga tap av potensielle renter, inflasjon og denslags). Skal du finne nåverdien til 1000 kr om et år, kan du stille deg følgende spørsmål: Hvor mye penger må jeg sette inn i bank-kontoen min for at jeg skal ende opp med 1000 kr om et år? La oss si at renten er 3%. Regnestykket blir da: x * 1.03 = 1000 kr x = 1000 kr / 1.03 $\approx$ 971 kr Formel: $NV = \sum_{t=1}^N \frac{C_t}{(1 + r_t)^t}$ ### Netto nåverdi (NNV) $NNV = -I_0 + NV$ hvor $I_0$ er en investeringsutgift som påløper i år 0 ## Konsumentoverskudd Konsumentoverskudd er definert som differansen mellom maksimal betalingsvillighet og faktisk betaling: $KO = \int_0^{Q^*} P(Q) dQ - P^* \times Q^*$ ## Produsentoverskudd Differansen mellom inntekter og kostnader for bedriften: $PO = P^* \times Q^* - \int_0^{Q^*} MC(Q) dQ$ ## Samfunnsøkonomisk overskudd $SO = KO + PO$, altså summen av konsumentoverskuddet og produsentoverskuddet ## Cournot-duopoler og Nash-likevekt Et Cournot-oligopol vil være et Cournot-duopol hvor det altså er to tilbydere. To bedrifter produserer noe med lik marginalkostnad MC. Etterspørselen er gitt av $P(Q) = A - BQ$ hvor A og B er konstanter og Q er total mengde i markedet. Ulike mengder Q1 og Q2 produseres av hver bedrift. Ved Nash-likevekt er produksjonsmengden: $Q_C = Q_1 = Q_2 = \frac{A - MC}{3B}$ ## Modigliani og Miller Modigliani og Millers andre proposisjon: Avkastning på egenkapital øker proporsjonalt med forholdet gjeld/egenkapital: $r_E = r_A + \frac{D}{E}(r_A - r_D)$ der $r_A$ er avkastningen på aktiva, $r_D$ er gjeldsrenta, $r_E$ er avkastningen på egenkapital, $D$ er gjeld og $E$ er egenkapital. Risikoen blir: $\beta_E = \beta_A + \frac{D}{E}(\beta_A - \beta_D)$ # Lenker Kompendium: [folk.ntnu.no/oyas tekled kompendium](http://folk.ntnu.no/oyas/fag/ti%C3%B84258/N%C3%B8kkelbegreper.pdf) [Forelesning.no sitt tekled kompendium](http://www.forelesning.no/kompendier/tekled/index.php) [Quiz](http://quiz.cxhristian.com/TIØ4258)