TMA4135: Matematikk 4D
# Numerikk
## Lagrange-interpolasjon
## Newtons dividerte differanser
## Simpsons metode
## Gauss-Seidel
## Euler-metoden
## Baklengs Euler
## Heuns metode
## Trapesmetoden
## Fikspunkt-iterasjon
## Newtons metode
### For ligningssystemer
## 4-punktsformelen
## 5-punktsformelen
# Laplacetransformasjon
Laplacetransformasjonen $F(s)$ til en funksjon $f(t)$ er definert ved
$$F(s) = \mathcal{L(f)} = \int_0^\infty f(t)e^{-st}\mathrm{d}t. $$
Eksempelvis for $f(t) = 1$:
$$F(s) = \int_0^\infty e^{-st}\mathrm{d}t = \left.-\frac{1}{s}\right|_0^\infty = -\frac{1}{s}(0 - 1) = \frac{1}{s}$$
Den inverse laplacetransformasjonen er gitt ved(dette er ikke pensum):
$$f(t) = \frac{1}{2\pi i} \lim_{T \to \infty}\int_{\gamma-iT}^{\gamma+iT}F(s)e^{st}ds$$
Laplacetransformasjon er en lineær operasjon og følgende identitet gjelder dermed
$$ \mathcal{L}(af(t) + bg(t)) = a\mathcal{L}(f(t)) + b\mathcal{L}(g(t)) $$
En funksjon må tilfredstille visse krav for å ha en laplacetransformasjon. Funksjonen må være _stykkvis kontinuerlig_, og være eksponensielt begrenset, altså at funksjonen tilfredstiller
$$ |f(t)| \leq Me^{kt}$$
for to arbitrært valgt konstanter $M$ og $k$.
##Første skifteteorem(s-Skifting)
Den laplacetransformerte til en funksjon $g(t) = e^{at}f(t)$ er
$$ \mathcal{L}(g) = \mathcal{L}(e^{at}f(t)) = F(s-a) $$
hvor $F(s)$ er laplacetransformasjonen til $f(t)$. Dette kalles for s-skifting.
Bevis:
$$ F(s-a) = \int_0^\infty e^{-(s-a)t}f(t)\mathrm{d}t = \int_0^\infty e^{-st}[e^{at}f(t)]\mathrm{d}t = \mathcal{L}(e^{at}f(t)) $$
##Andre skifteteorem(t-Skifting), Heavisides funksjon, Diracs deltafunksjon
###Heavisides funksjon
Heavisides funksjon er definert som
$$
u(t - a) =
\begin{cases}
0 & \text{if } t < a \\
1 & \text{if } t > a
\end{cases}
$$
Funksjonen kan brukes på kreative måter. For eksempel kan funksjonen
$$
f(x) =
\begin{cases}
x & \text{if } x < \frac{3}{2} \\
(x-1)^2 + \frac{5}{4} & \text{if } x > \frac{3}{2}
\end{cases}
$$
skrives ved hjelp av Heavisides som:
$$h(x) = x(1-u(x-3/2)) + ((x-1)^2 + 5/4)u(x-3/2)$$
Laplacetransformasjonen til Heavisides funksjon er gitt ved
$$ \mathcal{L}(u(t-a)) = \frac{e^{-as}}{s} $$
Dette kan utledes helt analogt med $f(t) = 1$, hvor nedre integrasjonsgrense settes til $a$ ($u$ er $0$ frem til $a$).
###t-Skifting
Den laplacetransformerte til en funksjon $g(t) = f(t-a)u(t-a)$ er
$$ \mathcal{L}(g) = \mathcal{L}(f(t-a)u(t-a)) = e^{-as}F(s). $$
Igjen hvor $F(s) = \mathcal{L}(f(t))$. Dette kalles for t-skifting.
Bevis:
$$ e^{-as}F(s) = \int_0^\infty e^{-s(\tau+a)}f(\tau)\mathrm{d}\tau = \int_a^\infty e^{-st}f(t-a)\mathrm{d}t $$
Her har vi brukt substitusjonen $\tau = t - a$. Videre får vi:
$$ \int_a^\infty e^{-st}f(t-a)\mathrm{d}t = \int_0^\infty e^{-st}f(t-a)u(t-a)\mathrm{d}t = \mathcal{L(f(t-a)u(t-a))}$$
###Diracs deltafunksjon
Diracs deltafunksjon brukes til å modellere veldig korte støt og er definert ved
$$
\delta(t - a) =
\begin{cases}
0 & \text{if } t \neq a \\
\infty & \text{if } t = a
\end{cases}
$$
slik at
$$ \int_0^\infty \delta(t-a)\mathrm{d}t = 1. $$
Laplacetransformasjonen til $\delta$ er gitt ved:
$$ \mathcal{L}(\delta(t-a)) = e^{-as}. $$
##Laplacetransformasjoner av deriverte og integraler
### Deriverte
Den laplacetransformerte til den deriverte av en funksjon $f(t)$, $f'(t)$, er gitt ved
$$ \mathcal{L}(f'(t)) = sF(s) - f(0)$$
og for den dobbeltderiverte $f''(t)$ ved
Bevis:
$$ \mathcal{L}(f'(t)) = \int_0^{\infty} e^{-st}f'(t) = e^{-st}f(t)\Bigg|_0^{\infty} + s\int_0^{\infty} e^{-st}f(t)$$
Siden funksjonen __må__ være eksponensielt begrenset, vil $$\lim_{t \to \infty} e^{-st}f(t) = 0 $$ og man får
$$ e^{-st}f(t)\Bigg|_0^{\infty} + s\int_0^{\infty} e^{-st}f(t) = f(0) + s\int_0^{\infty} e^{-st}f(t) = -f(0) + sF(s)$$
Utvidelse til andre-deriverte og n'te-deriverte kan deretter gjøres ved direkte bruk av resultatet ovenfor:
$$ \mathcal{L}(f''(t)) = s\mathcal{L}(f'(t)) - f'(0) = s\left[sF(s) - f(0)\right] - f'(0) = s^2F(s) - sf(0) - f'(0)$$
Ved induksjon kan det deretter vises at
$$ \mathcal{L}(f^{(n)}(t)) = s^{n}F(s) - s^{n-1}f(0) - s^{n-2}f'(0) - \dots - f^{(n-1)}(0) $$
### Integrerte
Laplacetranformasjoen til en funksjon
$$ g(t) = \int_0^{t}f(\tau)\mathrm{d}\tau$$
er gitt ved
$$ \mathcal{L}(g) = \mathcal{L}\left(\int_0^t f(\tau)\mathrm{d}\tau\right) = \frac{1}{s}F(s)$$
Beviset utelates her, men kan finnes i _Kreyzig_ s. 213.
##Konvolusjon