Orientalisme (negativt)

Mange mener også at forholdet mellom Vesten og Kina i lang tid har vært preget av «orientalisme» - Edward Said (1978)

Said snakker her om en form for europeisk/vestlig etnosentrisme hvor «de andre» blir definert i forhold til vestlig verdenssyn og kultur. Implisitt her er at det europeiske synet og kultur er den «riktige» som andre blir målt opp i mot. Said mente at dette ble brukt for å rettferdiggjøre kolonialismen.

«Kineserier» (positivt)

Svermerier og ukritisk positive holdninger til Kina. Dette har en lang historie i Vesten, forestillinger om Kina som et «lykkeland» med en lang historie befolket av vismenn, fredfulle munker, et alternativt samfunn man kunne speile sine drømmer i.

Sammenligning

Gir det noen mening å sette opp Kina mot Vesten som essensielt forskjellige kulturer?

Yang Lius har en humoristisk sammenligning.

Det er visse forskjeller som kan observeres – men det virker også som det er et underliggende tema her – at kinesere og vestlige reagerer, tenker og lever forskjellig? Det er til en viss grad essensialiserende.

Poenget er at det er vanskelig å påstå at dette er forskjellen mellom Kina og Vesten. Noen «forskjeller» er i øynefallende og absolutte ved første blikk, men som senere viser seg å være relative og ikke så viktige som man først trodde.

Mytiske keisere/konger/opphøyde menn

• sān betyr «tre»
• huáng betyr «den opphøyede/guddommelige»
• wǔ betyr «fem»
• dì betyr «vis konge»

Dette er de eldste legendene om Kinas historie og opprinnelse. Disse tre gudommelige og fem vise konger befinner seg i forhistorisk tid og tillegges æren for forskjellige oppfinnelser som var viktig for etableringen av Kina som sivilisasjon.

Forskjellige historikere gir forskjellige fortolkninger av hvem disse var. For eksempel Sima Qian, eller tre opphøyde:

Den himmelske konge

regjerte i 18 000 år

Den jordiske konge

regjerte i 11 000 år

Den menneskelige konge

regjerte i 45.600 år

Andre navn fra kinesiske fortellinger er Fuxi og Nüwa; disse to ble foreldre til menneskeheten etter en ødeleggende flom. Man har også Shennong, som oppfant jordbruket. I tillegg kommer de fem vise konger:

• Den gule keiser - stamfaren til alle kinesere, bor på Taishan.
• Zhuanxu
• Ku
• Yao
• Shun

Yao og Shun regnes som de perfekte herskerne. Og skulle bli de store forbildene til etterkommerne. Denne tiden regnes også som en «gullalder» hvor alt var perfekt og som senere generasjoner skulle strebe etter å oppnå igjen – altså et sirkulært tidsbilde.

Den store oppdagelsen – orakelbenene

Oppdaget på slutten av 1800-tallet på blant annet apoteker i Beijing. De ble brukt som medisin og kalt «dragebein». Man oppdaget at dette var de eldste kinesiske skrifttegn og mange av dem kan gjenkjennes i dag også.

Himmelens mandat

Ifølge kinesisk historisk tradisjon fortrengte Zhou-dynastiet Yin-herskerne fra Shang-eraen og legitimerte sitt herredømme ved å vise til det himmelske mandat. Dette mandat gikk ut på at herskeren var «himmelens sønn» og at han således hersket ved guddommelig rett. Dersom han ble styrtet, var det et tegn på at han hadde tapt sitt himmelske mandat. Dette kunne bare skje dersom herskeren hadde vist seg å være en så dårlig hersker at han mistet Himmelens gunst. Dette er en veldig viktig forestilling i kinesisk historie – man brukte dette til å rettferdiggjøre omstyrtninger og revolusjoner.

Vestlige Zhou (til ca 770 f.Kr.)

Dynastiet var stadig under angrep av barbar-stammer. Barbarer og invasjoner av disse er en gjenganger i Kinas historie. Ellers var dynastiet preget av økt handel, preging av de første kobber-mynter, forbedret metallurgi, jernproduksjon

Østlige Zhou (771 – 221 f.Kr)

En hær satt sammen av lensherrene klarte snart å fordrive barbarene. Den nye kongen la hovedstaden til Chengzhou ved Luoyang (provinsen Henan) for å kunne sikre seg bedre mot angrep.

Fyrsten av Qin hadde dekket kongens retrett, og fikk som takk det gamle Zhou-kjerneområdet i len av Ping Wang. Dermed ble samtidig grunnlaget lagt for det senere Qin-dynastiet, opprinnelsen til keiser-dynastiene og samlingen av Kina

Østlige Zhou deles igjen

• Vår og høst-perioden (771-481) (oppkalt etter historiebok som tradisjonelt blir tilskrevet Konfucius) og De Stridende Staters periode (481-221)
• Desentralisering av makten: I denne epoken ble makten desentralisert; det gamle lensriket mer og mer fra hverandre. De mektigere lensherrene begynte å ta til seg rettigheter som tidligere hadde tilhørt zhou-kongene, og de lå stadig i feider mot hverandre.

Tiden var preget av vekslende allianser, forræderi, snikmord og borgerkriger. Perioder med moralsk forfall avløste hverandre, og barbarenes angrep tok ikke slutt.

Det var også en urolig tid med mange større og mindre kriger, og mange mindre stater ble annektert av de større.

Det stadig mer maktesløse østlige Zhou-dynastiet måtte i 256 f.Kr. vike plassen for Qin-dynastiet, som i 221 f.Kr. også maktet å bringe De stridende rikers tid til sin avslutning.

Under denne epoken fortrengte våpen av jern de tidligere bronsevåpen. Områder som Shu (omtrent det moderne Sichuan) og Yue (moderne Zhejiang) ble også inkludert i den kinesiske kultursfære på denne tiden.

Laozi:

• 500-tallet f.Kr., samtidig med Konfucius
• Opphavsmannen til Daodejing
• Mange legender, uvisst eller tvilsomt om han har eksistert, Daodejing kan være skrevet av flere
• Uansett regnet som opphavsmannen til daoismen

Zhuangzi (365-290f.kr)

Den filosofiske taoismen assosieres med skrifter som Dao de jing og Zhuang zi. Disse ble stort sett skrevet i borgerkrigstiden fra 481 til 221 f.Kr.

• De sentrale ideer kretser omkring begrepene dao og de der det førstnevnte betegner den ytterste, evige og kreative realitet som er alle tings kilde som kan erfares gjennom den mystiske ekstase, og sistnevnte betegner manifestasjonen av tao i alle ting.
• Det å besitte «de»innebærer å være i fullkommen harmoni med ens opprinnelige natur. Den som har oppnådd en slik tilstand forstår naturens ordninger i sin helhet og trenger derfor ikke frykte noe verken i liv eller død.
• En slik person er en vismann som avstår fra all formålsrettede og aktive handlinger. I stedet følger den vise prinsippet om wu-wei, det vil si den ikke-formålsrettede handling som er spontan (ziran) og uten baktanker. Dette er slike handlinger man er vitne til når en for eksempel ser fugler flyr og fisk svømmer. Naturens ordninger viser mennesket hvordan det bør innrette sitt liv.

Religiøs Taoisme

Den religiøse taoisme bygget på temaer og religiøse teknikker forbundet med en forestilling om udødelighet.

Teknikkene besto av:

Diett-forskrifter/medisin-skolen

avhold fra mat som skaper sykdom, alderdom og død.

Pustekontroll og meditasjon

visualisering av guddommer som ville hjelpe en å oppnå udødelighet.

Seksuelle øvelser

unngå utløsning i sex.

Alkymi-eksperimenter

midler som skulle snu aldringsprosessen.

Bruk av magiske amuletter

beskyttelse mot ondskap og helbredelse av sykdommer.

Forholdet mellom mennesker

Sentralt i Konfucius' lære stod forholdet mellom mennesker. Konfucius mente at en grunnlaget for et godt samfunn var at alle kjente sin plass i samhandling med andre. Han beskrev fem arketypiske forhold mellom mennesker:

1. Forholdet mellom hersker og undersått,
2. mellom mann og kone,
3. mellom far og sønn,
4. mellom eldre bror og yngre bror og
5. forholdet mellom venn og venn.

Konfucius la vekt på det hierarkiske i de fem forholdene, men personen i den ledende rollen hadde også en moralsk forpliktelse til å behandle den andre godt. Det er ikke nok bare å være hersker - man må være en god hersker. Hvis ikke har man forbrutt seg mot Himmelens mandat, og undersåttene står fritt til å avsette herskeren/keiseren. Det er forestillingen om Himmelens mandat som gjør konfucianismen til en religion eller en filosofi som ligner på en religion og ikke bare en filosofi.

Skrifter

Konfucius skrev aldri noen skrifter selv, men hans tilhengere skrev ned hans ord. Mest kjente er Samtaler, sannsynligvis skrevet av elevene til disiplene hans. Konfucius har også fått æren for å ha samlet og redigert «de fem klassikere», selv om tekstene sannsynligvis ble redigert av flere

1. Yijing eller Forvandlingenes bok
2. Shijing, Sangenes bok (en samling av gamle folkesanger)
3. Liji, eller Ritenes bok (om ritene som regulerte den sosiale og religiøse hverdag, forfedrekulten, omgangen med konge og øvrighet)
4. Shujing, Skriftene eller Kunngjøringsboka (kommentert samling av lover og dekreter)
5. Chunqiu, eller Vår- og høstannalene (Staten Lus historiekrønike

Relevans idag

Det finnes i dag flere konfuciustempler, hvor det største er på hjemstedet hans i dagens Shandong - Qufu. Under kulturrevolusjonen på 1960- og 1970-tallet ble mange statuer og andre kulturminner knyttet til konfucianisme ødelagt. Det er opprettet flere Konfucius-institutter over hele verden og myndighetene har tatt i bruk Konfucius igjen.

Vestlige Han

• en kulturell og økonomisk blomstringstid.
• Konfucianismen ble statlig anerkjent, til tross for at daoismen lenge dominerete. Man rekonstruerte den litteratur som var brent under Qinshihuangdi i 213 f.Kr..
• Næringslivet opplevde oppsving - silke-, lakk- og jadehandelen
• mange nye oppfinnelser: bl.a stål, papir og seismografen eller jordskjelv-varsler
• Ekspansjon:
• Hæren ble styrket og det forsvaret av Muren ble forsterket, infrastruktur og kommunikasjon ble utbygd
• Handel mellom Kina og forskjellige asiatiske regioner. Silkeveien og den første kontakt vestover og anerkjennelse av Roma som høykultur.
• Eksempel: I forbindelse med sine kriger mot nomadene langs Silkeveien, fulgte en bosetting av kinesiske tidligere soldater (som fikk etablere seg som bønder i militærkolonier/garnisoner), og handelsfolk fulgte etter. De beseirede nomadefolkenes lojalitet ble sikret med generøse gaver som utgjorde en stor del av statsbudsjettet.
• Slike landsbyer basert på garnisoner finnes også i dag rundt Beijing. Både Hui og Manchu

Xin-dynastiet (9-24)

En parentes i historien.

• Så kom et interregnum, Xin-dynastiet med bare en keiser.
• Wang Mang har gått over i historien som en fullstendig inkompetent keiser. Greide å lage en personlighetskult rundt seg selv og kuppet tronen, prøvde å få bøndene med seg men mislyktes fullstendig og de gjorde opprør mot ham og gjeninnsatte Han-dynastiet. Kinas korteste dynasti på bare 15-16 år.

Østlige Han

• Tiden etter Wang Mangs interregnum og frem til dynastiets fall kalles Det østlige Han eller Det senere Han.
• Hovedstaden flyttet til Luoyang lenger øst – derav navnet.
• Problemene man hadde under det vestlige Han fortsatte.
• Under det østlige Han kom det enda større befolkningsendringer, med folkeforflytninger fra nord og sørover
• Grunnen til det var primært den fortsatte uroen blant de tidligere nomader i nord.
• Omkring år 107 gjennomførte Kina en tilbaketrekning fra de nordvestlige områder av keiserriket.
• Dette åpnet senere for spredningen av buddhismen
• Mange av de bøndene og tidligere soldater som fikk sine røtter rykket opp derfra, trakk sørover på søken etter nytt land.
• Ble avhengige av storgodseierne, som kunne bygge opp formuer og skaffe seg sterke hærer. Slik ble makten stadig mer desentralisert.
• Han-dynastiets undergang begynte med uroligheter og røverbander. Opprøret spredte seg over hele keiserriket. For å berge makten ga keiseren sine provinsguvernører og generaler vide fullmakter.
• Dette førte imidlertid til at sentralmakten forsvant.
• Det ble borgerkrig og dynastiet kollapset til slutt.

Embedsmannseksamen

Embedsmannseksamen var det system som ble anvendt under det meste av keisertiden, fra 606 til 1905, for å velge ut embedsmenn.

• I 1905 ble de avskaffet fordi de da var reaksjonære og irrelevante i det moderne samfunn
• Systemet var det viktigste for sosial mobilitet inn i embedsmannsklassen.

Mesteparten av vekten ble lagt på kulturell innsikt, og fremfor alt på den kinesiske statsbærende filosofis konfucianske skrifter. Byråkratene ble samtidig også høyt utdannede mennesker og landets kulturelle og akademiske elite.

Systemet innebar at det kinesiske samfunn var ledet av et meritokrati istedet for et aristokrati, og at det i en begrenset grad var demokratiske trekk ved utvelgelsen til den nasjonale elite idet alle menn uansett sosial klasse ble tillatt å forsøke å ta eksamen.

System som sikret kandidatenes anonymitet. Eksamensbesvarelsene ble skrevet av før sensorene fikk dem. Slik ble det sikret at identiteten ble skjult for sensorene, og at heller ikke håndskriften kunne røpe den.

Det nordlige Song (960 – 1126)

• Hovedstad Kaifeng
• Nok et stort dynasti
• stabilisering av landet
• en av de viktigste kulturperioder i kinesisk historie, bl.a. på grunn av store oppfinnelser.
• Under Song-dynastiet ble krutt første gang brukt militært, både kompassnål og kuleramme ble tatt i bruk.
• Kunsthistorisk oppfattes Song som en storhetstid, blant annet på grunn av utviklingen av landskapsmaleriet
• Kulturell fremgang og kreativt, men svekkelse av økonomi etterhvert og derfor også militæret
• Dette uheldig da Djenghis Khan begynte sine erobringstokt på denne tiden.

Det sørlige Song 1126/1127 - 1279

Det nordlige Kina ble erobret av nomadefolk, bl.a. Mongolene, og dynastiet fortsatte sør for Yangtzekiang/Chang Jiang. Fremmedstyret i nord ble oppfattet som en trussel. Man ble mindre åpne for utenlandske kultur og mer opptatt av å dyrke det ekte «kinesiske». Var noe fremmed av opphav, ble det gjerne forkastet. Det var til og med dem som tok skarp avstand fra buddhismen på dette grunnlag - selv om denne religionen hadde en tusenårig historie i landet. At de omliggende folkeslagene var ivrige buddhister var med på å understreke buddhismen som et fremmedelement.

En gjenoppliving av konfucianismen ble dermed viktig for det sørlige Song-dynastiets tenkere. Konfucianismens stilling i embedsmannseksamenene ble ytterligere styrket, og studiet av Konfucius' tanker ble intensivert. Det ble om å gjøre å ha noe som kunne stå seg mot det buddhistiske tankegods på metafysikkens område. To brødre, Cheng Yi og Cheng Hao hadde allerede tidligere utviklet en metafysisk teori om den kosmiske dynamikk der begrepene li (det ordnende prinsipp) og qi (materie) ble sentrale. Slik ble de to av de sentrale aktører for den konfucianske renessanse og grunnleggere for neokonfucianismen.

Kultur

• Beijing-operaen og drama utviklet
• Baihua-litteraturen og romanen utviklet
• Lamaismen ble foretrukket og støttet av mongolene
• Daoismen undertrykt – for kinesisk og anarkistisk?

Slutten av Yuan:

• Kineserne var undertrykt og misfornøyd
• Intriger i statsadministrasjonen
• Naturkatastrofer (Huang He) og opprør, jfr. Dynastisk syklus
• Den Hvite Lotus og Zhu Yuanzhang

Zheng He

På keiserlig initiativ ble 1405–31 en rekke sjøreiser foretatt til Indonesia, Sørøst-Asia, India, Persiske bukt og Øst-Afrika. Disse ble plutselig stanset – mye av politiske/ideologiske årsaker; Kina hadde ikke behov for kontakt med resten av verden - og Kina var i tillegg avskåret fra forbindelsene vestover gjennom Sentral-Asia

• En periode av relativ isolasjon fulgte
• Isolasjonspolitikk – de hadde fått nok av utenlandske administratorer, etc. (Semu)
• Evnukkene og korrupsjon
• Hemmelig politi
• Japanske røvertokter langs kysten ca. 1550 og indre opprør etter 1620 og nytt press mot grensene i nord, svekket dynastiet og det kollapset til slutt
• Mot slutten av Ming-perioden begynte de europeiske sjømaktene å utforske Kinas kyster. Portugiserne var de eneste som fikk varig fotfeste, i Macao (fra 1557) og for en tid i Ningbo.

Ming-dynastiet begynte å nærme seg slutten av den dynastiske syklus, mye grunnet evnukkenes korrupsjon og makt, hungersnød og fattigdom som ikke staten avhjelpet, dette førte til opprør – staten var svak og invasjon fra nord truet.

Dr. Sun Yat-sen

Regnes som en av grunnleggerne av det moderne Kina. Hedres både i Kina og på Taiwan.

Reiste til utlandet/Hawaii og ble kjent med vestlig kultur, demokrati og kristendom og ble influert av disse (boai). Vente hjem og ble politisk aktiv for å styrte Qing-dynastiet. Den 10. oktober 1911 begynte Wuchang-oppstanden. Den førte til keiserdømmets fall i Kina.

Dette førte til at Sun reiste til Europa (han hadde bodd flere år som flyktning i Canada og USA) å overbevise vestmaktene om ikke å gi Qing-regjeringen kreditt. Etter han lyktes med dette, returnerte han til Kina.

Ustabil regjering

I 1912 abdiserte keiseren, og Sun Yat-sen trådte tilbake til og Yuan Shikai ble valgt til president. Regjeringen flyttet igjen til Beijing.

Yuan greide å holde riket sammen i fire år, men han hadde ikke tillit blant de radikal. De tok partinavnet Guomindang (Kuomintang) og fikk flertall i nasjonalforsamlingen. Partiet ble utelukket fra nasjonalforsamlingen, som snart etter ble oppløst.

Opprør i provinsene

En ny forfatning styrket presidentens makt. Yuan ville la seg utrope til keiser. Motstand både hos de radikale og de militære som ikke ønsket noe sterkt sentralstyre.

Opprør i Yunnan 1915 spredte seg - mange provinser erklærte seg uavhengige. Yuan døde 1916 og i de neste ti år avløste den ene regjeringssjefen den andre. De var avhengige av generalenes disposisjoner, og ute i provinsene styrte militærguvernører.

Egen regjering i Sør-Kina

• Medlemmer av nasjonalforsamlingen fra 1913 dannet sin egen regjering i Guangzhou (Kanton) 1917.
• Landet var nå delt i to, men faktisk var det delt i flere områder ledet av generaler som bekjempet hverandre
• Forskjellige ideologier og religioner gjorde det hele enda mer kaotisk.
• Situasjonen lignet veldig på periodene etter fallet av tidligere dynastier. De eneste offentlige institusjoner som fortsatt fungerte over hele riket, var jernbaner, toll- og postvesen.
• Dette scenariet er dens store frykten for mange kinesere, splitting av landet

Anti-utenlandske følelser og press fra utlandet

I denne tiden vokste nasjonalfølelsen. Storbritannia og Russland utvidet sine interesseområder i henholdsvis Tibet og Mongolia, som begge hadde erklært sin uavhengighet før 1914.

Japan forsøkte å vinne kontroll over deler av Kina og fremsatte urimelige krav Kina gikk inn i 1. verdenskrig på side med Storbritannia, Frankrike, Russland, USA. Dette åpnet for Kinas senere kamp mot de urettferdige traktatene. Japan beholdt imidlertid de tyske besittelser i Shandong (Versailles-freden)

Wusi yundong/4. mai-bevegelsen

Dette var veldig upopulært, og 4. mai 1919 organiserte studentene i Beijing en massedemonstrasjon

Bevegelsen spredte seg og ble innledningen til en landsomfattende boikott av japanske varer. Delvis suksess ettersom Japan måtte trekke seg ut, men beholdt enkelte rettigheter. 4. mai-bevegelsen stimulerte de revolusjonære krefter. De kritiserte konfucianismen ettersom ideologien ble sett på som representant for det gamle og reaksjonære. Kina var sterkt opptatt av Vestens vitenskap og demokrati.

Starten på kommunistpartiet

• Med skuffelsen over Versaillesfreden vokste interessen for den russiske revolusjon.
• I 1920 ble en kommunistisk ungdomsgruppe dannet i Frankrike av noen studenter,
• I juli 1921 ble det kommunistiske parti formelt stiftet i Shanghai.
• Mao Zedong var blant stifterne.
• Sun Yat-sen, som 1921 ble valgt til president av Guangzhou-regjeringen, tilkalte 1923 sovjetiske rådgiver for sin nasjonale revolusjonsbevegelse. Dannet en allianse med kommunistpartiet.
• Sun døde 1925 i Beijing under forhandlinger om å gjenreise sentralregjeringen, men Guomindang fortsatte.
• Sommeren 1926 rykket hæren nordover, ledet av Chiang Kai-shek/Jiang Jieshi.
• Chiang Kai-shek gjorde senere kupp, og sørget for at de mange sovjetiske rådgiverne ble sendt hjem
• Mange politiske motstandere ble henrettet eller endte i landflyktighet.
• I 1928 rykket Chiangs styrker nordover og inntok Beijing. Formelt var nå Kinas enhet gjenopprettet. Hovedstaden ble lagt til Nanjing og Beijing omdøpt til Beiping.

Borgerkrigen

• Men elendigheten fortsatte. Jordreform ble utsatt og utviklingen berørte i veldig liten grad jordbruket dvs mellom 80-90% av befolkningen.
• Statsinntektene kom utelukkende fra den lille, moderne sektor innen Kinas økonomi, dvs ingenting fra jordbruket.
• Store militærutgifter. De representerte gjennomsnittlig 46 % av statens totalutgifter, utenlandske rentekrav slukte 35 %, det vil si at 81 % av statsutgiftene gikk til uproduktive formål. Bare en kort tid, 1929–31, hadde Kina fred utad.

To utfordringer for Guomindang (GMD)

• Men den største utfordringen for GMD var kampen mot kommunistene.
• Og ikke minst Japan: I 1931 besatte japanerne Shenyang, og på kort tid resten av landet frem til Den store mur. Året etter ble dette området erklært uavhengig som en egen stat, Manchukuo, under Pu Yi, den avsatte kinesiske keiseren, som ble kronet i 1934.
• Japanske styrker besatte også deler av Shanghai.
• Men forsøk på å trenge over grensen til Indre Mongolia førte ikke frem, og 1937 undertegnet Kina og Sovjetunionen en ikkeangrepspakt rettet mot Japan.
• Kina ytet ikke stor motstand til å begynne med, ettersom Chiang Kai-shek prioriterte sine felttog mot kommunistene.
• Mao Zedong hadde nemlig organisert geriljastyrker i grenseområdene mellom Hunan og Jiangxi. I november 1931 ble den første sovjetrepublikk opprettet i Ruijin, Jiangxi, med Mao som formann.
• Erklærte Japan krig, men ble den fullstendig omringe av GMD tropper. Det lyktes en styrke på 100 000 å bryte ut, og i oktober begynte de den berømte lange marsjen fra Jiangxi til Shaanxi i nordvest; dit nådde hæren etter et år, sterkt redusert i antall.

Yan'an og Xi'an

Advarsel: Sterke bilder

Desember 1936 opprettet kommunistene sitt hovedkvarter i Yanan. Fra 1935 ønsket de en felles front med GMD mot japanerne. Men Chiang Kai-shek var uinteressert, men under et opphold i Xian ble han tatt til fange av kommunistene. Chiang ble overtalt til å lede for en nasjonal motstand mot japanerne (enkelte anklager Mao for å ha skjøvet GMD foran seg i denne krigen)

Japan tok etterhvert alle de viktigste byene, men kineserne holdt en intens gerilja-virksomhet. Etter overfallet på Pearl Harbor desember 1941 kom både Japan, USA og Kina med i storkrigen.

Kina og Japan sine krigsforbrytelse er så grusomme at vi ikke kan dekke alt her. Det anbefales på det sterkeste å lese mer om det.

Bilde under viser en gutt som blir halvshugd for å ha brukt kinesisk penger til å handle med.

Under den annen verdenskrig steg Kinas prestisje. De allierte ble enige om at Kina ved etter krigen skulle få tilbake alle japanske erobringer i Kina.

Det finnes bilder som er langt verre enn disse, men som ikke egner seg for dette mediet.

GMD gikk svekket ut av krigen, med en sterk inflasjon og mye korrupsjon som de alvorligste symptomer

Kommunistene hadde derimot styrket sin posisjon ved behendig ledelse av sin gerilja.

Borgerkrigen fortsatte og misnøyen med GMD økte.

Nasjonalistene led store tap og mange deserterte; kommunisthæren ble overlegen, tallmessig som strategisk.

Januar 1949 falt Beijing og Tianjin.

Chiang Kai-shek og hans tilhengere flyktet til Guangzhou og videre til Chongqing og til slutt til Taiwan.

Folkekommunene

Sluttfasen i kollektiviseringen kom 1958, da hele 750 000 nyopprettede jordbrukskollektiver ble gjort om til 24-25 000 folkekommuner med politiske og administrative fullmakter

Hundre blomster

I kulturlivet begynte 1955 en ensrettingskampanje mot «borgerlige og idealistiske tanker i litteratur og kunst». I 1956 ble en mer liberal kulturpolitikk lansert under slagordet «La de hundre blomster blomstre».

Mao oppfordret til kritikk av partiet, og noen få intellektuelle trådte frem og kritiserte styret til dels ganske åpenhjertig.

Men i juni 1957 gjorde partiet helomvending og gikk til voldsomt motangrep på kritikerne. Tusenvis av «høyreavvikere» ble sendt til arbeidsleirer, noen av dem slapp først ut i 1980-årene.

Det store spranget

I 1958 kunngjorde Mao også «det store spranget» med voldsomt oppskrudde produksjonsmål for landbruk og industri.

Stålfremstilling i små, primitive ovner viste seg lite brukbart. Produksjonsresultatene under «det store spranget», som varte i tre år, svarte langt fra til forventningene. Følgene var nærmest katastrofale, og «det store spranget» ble siden sterkt kritisert i partiets offisielle historie. En annen årsak var tørke og flom i store deler av Kina i disse årene. Befolkningsstatistikk fra senere år tyder på at ca 30 millioner led sultedøden 1958–61.

Problemområder

• Kina - Taiwan, Korea-krigen og Tibet
• Taiwan. Spørsmålet om hvilken av de to kinesiske regjeringene som representere Kina i FN, ble aktuelt like etter Folkerepublikkens opprettelse.
• Korea-krigen stanset utviklingen i saken og forholdet til USA ble verre
• USA ville ikke bryte med Guomindang-regimet og støtten gikk til Taiwan.
• President Truman gav 7. flåte ordre om å patruljere rundt Taiwan, noe som ble tolket som aggresjon fra USA's side.
• I 1954-1955 begynte Folkerepublikken å bombardere øyene Jinmen/Quemoy og Mazu/Matsu i Taiwan-stredet som innledning i en offensiv for å erobre Taiwan.

Motsetninger med Moskva

• Etter 1956 og avstaliniseringen ble forholdet til Sovjetunionen dårligere.
• Moskva kalte hjem nær 1400 fagfolk fra Kina og trakk tilbake et løfte om å dele sine kjernefysiske hemmeligheter med kineserne.
• Forholdet mellom Folkerepublikken og India (som var en bedre venn med Sovjet) var til tider spent, og særlig etter kinesernes fullstendige maktovertagelse i Tibet, som også var Sovjets interesse område
• Etter 1961 ble de ideologiske motsetninger til Sovjetunionen enda større. Dette ble også vist gjennom en tilnærming mellom Kina og Albania.
• Mao anklaget også russerne for å ha annektert kinesiske landområder og underlagt seg Ytre Mongolia. Kina sprengte sin første atombombe 16. oktober 1964 i Xinjiang.

Kulturrevolusjonen

• Tilbakeslaget under «det store spranget» førte til motsetninger innen ledelsen; desember 1958 trakk Mao seg tilbake som statssjef, men fortsatte som partileder, og ble erstattet av Liu Shaoqi.
• Forholdet mellom disse to ble stadig dårligere og var en av grunnene til at Mao etter en rolig og politisk moderat periode utløste «den store proletære kulturrevolusjon» 1966.
• Offisielt ble den avsluttet oktober 1976 da «firerbanden» ble arrestert.
• Mao ville bekjempe byråkratisering og opprettholde revolusjonen.
• Kulturrevolusjonen ble lansert gjennom et sirkulære fra sentralkomiteen.
• Unge aktivister, rødegardistene, stod frem og mønstret tilhengere over hele Kina.
• En kamp mot alt «gammelt», massedemonstrasjoner og gruppereiser for å spre revolusjonen preget nå nasjonens liv; i 1967 ble kulturrevolusjonen ført inn i fabrikker og landsbyer.
• Mange steder satte arbeidere og bønder seg til motverge, og det oppstod kaotiske tilstander som hemmet produksjonen.

Kulturrevolusjonen brakte nye økonomiske direktiver: - De enkelte familier fikk ikke lenger beholde sine små private jordstykker. I industrien ble prestasjonslønn og bonus bekjempet. - Kulturpersonligheter og politiske ledere på alle plan ble forfulgt, og fysisk mishandling var utbredt. Offisielt har partiet etterpå anslått at 100 mill. mennesker ble berørt av forfølgelsene

Lin Biao

• Partikongressen 1969 stadfestet de endringer innen ledelsen som var foretatt under kulturrevolusjonen. Forsvarsminister Lin Biao ble offisielt Maos arvtager, og det var han som redigerte sitatsamlingen «Maos lille røde».
• Han ble senere anklaget for å ha planlagt statskupp. Ifølge den offisielle historien døde han i en flystyrt etter et mislykket forsøk på å drepe Mao.
• Forholdet til Sovjetunionen tilspisset seg og i 1967 var det grensetrefninger ved Ussuri-elven og andre steder.
• Kina sprengte sin første hydrogenbombe juni 1967, og april 1970 ble den første kinesiske satellitt skutt opp.

Anerkjent av FN og USA

• Folkerepublikken ble medlem av FN november 1971 med fast plass i Sikkerhetsrådet, samtidig som Taiwan ble utelukket. USAs president Nixon besøkte Beijing i februar 1972, og en normalisering av forholdet til USA begynte. Kontaktkontorer ble 1973 åpnet i de to hovedsteder.
• En gradvis normalisering av de indre forhold foregikk i 1970-årene. Hærens politiske makt ble redusert. Skoler og universiteter åpnet igjen, næringslivet ble mer normalisert. I januar 1975 møtte den første nasjonalkongress på mer enn ti år.
• Deng Xiaoping hadde under kulturrevolusjonen blitt fratatt sinje verv som visestatsminister og generalsekretær i sentralkomiteen. Han ble rehabilitert 1974 og kom tilbake som viseformann i partiet, visestatsminister og stabssjef i hæren.
• Det ble ny strid om den politiske linje Kina skulle følge. Deng ledet en pragmatisk fraksjon som ønsket å utvikle Kina industrielt, på samme måte som Zhou Enlai ville. Tilhengerne av Mao holdt på en mer ideologisk linje. Etter Zhou Enlai døde i januar 1976 blusset denne striden opp i voldsomme demonstrasjoner i Bejing.
• Hua Guofeng ble statsminister, og Deng avsatt fra alle sine stillinger for annen gang.

Tangshan

I juli 1976 inntraff en naturkatastrofe som for en tid stanset alle politiske manøvrer. Millionbyen Tangshan ble nesten utslettet, og Tianjin fikk store skader. Offisielt mistet 242 000 mennesker livet. Varslet det keiserens fall?

Maos og kulturrevolusjonens ettermæle

Sentralkomiteen vedtok 1981 en resolusjon om «visse spørsmål i partihistorien» der det ble fastslått at Mao Zedong hadde hovedansvaret for kulturrevolusjonen, som ble betegnet som en «katastrofe». Partidokumenter har slått fast at over 100 millioner mennesker ble mer eller mindre skadelidende, særlig under kulturrevolusjonens mest radikale fase, 1966–69.

Deng Xiaoping 1904-1997

• Fra en velstående bondefamilie i Sichuan.
• Etnisk var han Hakka – en undergruppe/språkgruppe under han-kinesisk
• Fikk 16 år gammel stipend til Frankrike hvor han ble kjent med kommunismen.
• Studieopphold i Moskva.
• Forskjellige verv i hæren under «Den lange marsjen»,krigen mot Japan og borgerkrigen.
• Tilhørte toppene i partiet etter revolusjonen.
• Deng stod ofte i motsetningsforhold til den ideologiske mer ortodokse Mao Zedong.
• Ble sterkt kritisert under kulturrevolusjonen som «en som går den kapitalistiske vei».
• Fratatt alle verv 1967 og sendt på tvangsarbeid på landet
• Rehabilitert 1973, utstøtt på nytt i 1976, rehabilitert for igjen og gjeninnsatt i sine verv 1977.
• Ble Kinas mektigste mann da hans fløy vant en avgjørende seier over Maos etterfølger, Hua Guofeng, i 1978.
• I 1980 formulerte han Kinas økonomiske langtidsmål: firedobling av BNP innen 2000.
• I 1980-årene drivkraften bak en liberal økonomisk reformpolitikk, åpnet Kina for Vesten og de kapitalistiske nabolandene i Asia.
• Holdt fast ved en autoritær politisk linje og slo ned på opposisjonelle.
• I 1987 trakk han seg ut av daglig politisk ledelse, og i 1989 frasa han seg sitt siste partiverv. I årene etter var han anerkjent som partiets dominerende leder
• I 1992 lanserte Deng den «andre reformbølgen». Økonomireformen ble nå akselerert, med sterkere kapitalistiske virkemidler. Reformene, under navnet «sosialistisk markedsøkonomi», ble grunnlovsfestet 1993.

Tidslinje